– Vi har aldri vært så lavt som 6. divisjon før, medgir trener Oddvar Kilane.

Og enda verre. For første gang i historien ligger et annet lag fra kommunen over i divisjonssystemet.

Kroken fikk medhold etter kampen mot Tollnes 2 i playoff-finalen i fjor høst. Tollnes stilte med for mange A-lagsspillere. Kroken skal dermed spille i 5. divisjon, det høyeste nivået klubben noen gang har vært på.

Bygger opp nytt lag

Drangedal må bygge opp et nytt lag, og da passer det utmerket at Kilane har takket til sin fjerde runde som trener for A-laget. Han har vært suksessfaktoren tre ganger tidligere, når Drangedal har vært på sitt beste.

Laget blir også forsterket. Andreas Olsen er klar for klubben. Han har en fortid i blant annet Odd og Tollnes, men er opprinnelig fra Herkules. Mathias Esborg har signert for gamleklubben etter en periode i Skarphedin. Stian Nordbø har sagt ja til fortsette i klubben som keeper.

Bjørn Setten kommer tilbake som keepertrener.

Thomas Refsdal gjør comeback.

– Det gjør han på sine premisser, men han er en bauta. Preben Gare gjør også comeback etter å ha trent knallhardt og gått ned i vekt.

Tomas Refsdal og Ole Gunnar Tveita er andre profiler som er tilbake.

Og da er stallen komplett.

– Da er vi i grunnen fullt opp. Men det har vært jobbet lenge i kulissene, lenge før jeg takket ja til å bli trener igjen.

Ukrainsk juniormester

Og ikke minst de ukrainske forsterkningene vil gjøre Drangedal til et veldig spennende lag. Victor Kotovych er kun 18 år og har allerede gjort seg bemerket på juniornivå i hjemlandet. En lynrask angriper som kan innta flere offensive posisjoner.

Han kan bli så god at Drangedal trolig bare får nytte av ham én sesong.

– Jeg håper det for hans del at det blir bare en sesong. Han har potensial til å spille mye høyere. Men vi får se da. Vi har bommet før i vurderingen av spillere, men vi skal ikke være brems for noen som ønsker seg videre.

Det er imidlertid litt tidlig å være bombastisk.

– Han kan bli utrolig god. Jeg har bare sett ham innendørs. Det har ikke vært forhold til å trene ute. Men han er utrolig rask, forklarer Kilane.

I tillegg er den unge ukraineren en løpsmaskin.

– Han sprang skjorta av alle på en intervalløkt vi hadde nylig, påpeker treneren.

Måtte flykte

To av de nye spillerne har måtte flykte fra krigens redsler. 24. februar angrep Russland og krigen pågår fortsatt. De kommer fra Odesa. Det er en by med omtrent en million mennesker på Ukrainas sørkyst, og en viktig havneby ved Svartehavet, bare drøye tre timers kjøring vest for byen Kherson.

Det har vært flere rakettangrep mot byen. I et angrep i juli ble det meldt om 18 personer som ble drept i russiske rakettangrep mot en boligblokk, og et fritidssenter i regionen.

Oleksii har lært seg litt norsk og engelsk, men det er ikke likevel lett å forklare hva som har skjedd. Men han bekrefter at rakettene gjorde umulig å være i hjemlandet.

Nå er de i fredelige Drangedal.

– Det er rart, sier Victor om situasjonen.

Han er i et fremmed land, mens broren kjemper videre i den ukrainske hæren.

– Det er tøft, bekrefter Oleksii, som også er en god venn av Victors bror.

De kom til Norge i september og til Drangedal i oktober.

– Jeg liker meg godt i Drangedal, sier Oleksii som tar vare på sin venn.

Derfor vil Victor spille for Drangedal, selv om det innebærer mye busskjøring. Han bor på Menstad og går på skole i Porsgrunn. På kvelden tar han buss til skogsbygda, deltar på trening, overnatter hos Oleksii og tar bussen tilbake.

– Det blir mye busskjøring, innrømmer han.

Men de ser fram til å spille fotball uten frykt.

– Jeg har spilt fotball i hele mitt liv, sier Oleksii, som har defensive styrker som sitt fortrinn.

Men treneren har også andre planer.

– Han er ikke her bare for å spille, men for å bli integrert. De er her for å prøve seg fram, og jeg ser at Oleksii kan være en framtidig trener og da har han muligheten til å lære.

Og det er noe av det beste en kan gjøre for flyktninger som kommer til et nytt sted.

– Akkurat der er vi ganske flinke, og det har vi jobbet med i mange år og har lang erfaring, påpeker Kilane.

Trening med 16-åringene

Mens vi venter på at Victor som sitter på bussen, er TA sammen med trener Kilane på tribunen under en innendørs økt for 16-åringene. Laget er hans hjertebarn, som han har fulgt siden de var 13 år gamle. Denne sesongen skal de opp til eksamen, ifølge treneren.

– Det er mitt hovedlag, og i år skal de spille i 1. divisjon.

Og det er utvilsomt et lag med mange talenter. Ballen går hurtig fra spiller til spiller. De som aspirerer til startoppstillingen spiller sammen på et lag mot de øvrige som ligger lenger bak i vannskorpa.

– De fire beste her, ville gitt de fire beste på A-laget en god kamp. 16-åringene trener mest av alle, mener Oddvar Kilane.

Planen er at de skal bli en god stamme for A-laget. Et lag han ikke hadde tenkt å trene igjen. Men det har vært turbulent med spillerflukt, trenersparking og uro i kulissene.

– Jeg hadde ikke tenkt å trene A-laget, men en av grunnene til at jeg takket ja er at jeg har et ønske om å få opp treningskulturen. Men jeg kan ikke kjøre A-laget like hardt som disse 16-åringene, da mister jeg grunnstammen.

Uroen i Drangedal er heller ikke over, og Kilane kunne vært svært frittalende uten treneransvaret.

– Da hadde du hatt oppslaget i avisa i morgen. Men jeg skal la det være og håper at det roer seg noe.

Et viktig krav for ham var at Bjørnar Luggens skulle fortsette som sportslig leder.

– Jeg må konsentrere meg om det som skjer på banen, uten ham hadde det ikke gått for min del.

Gode spillere har kommet tilbake, men laget vil variere i kvalitet, avhengig av når de kan stille med det beste laget.

– Det kan variere litt, derfor vil de unge guttene få litt spilletid.

Kun én som har lykkes

Derfor tror han også at det er best for dem å være i Drangedal så lenge som mulig. For sjansen for å lykkes utenfor bygda er liten.

– Det er det bare en som har klart, og det var Reidar Haugland, mener han. Men også bautaen i Pors slet når han måtte pendle over heia.

Nå er Torjus som er i slekt med Haugland, en av mange lovende talenter blant 16-årslaget.

– Han er kaptein på laget, og en fin type, sier trenerveteranen.

Kilane har også ansvaret for juniorlaget, men her vil Bjørnar Luggens ha ansvaret for kampene.

Må ha juniorlag

Et juniorlag er svært viktig. I de tre periodene som Kilane har vært trener for A-laget, og med suksess, har eksistensen av juniorlag vært viktig for A-lagets utvikling.

– Historien viser fra midten av 1980-tallet at når vi har hatt juniorlag, så slår det positivt ut for A-laget, sier treneren som har sett mange talenter vokse fram og bli grunnstammen til A-laget.

Nå kan det skje igjen.