Gå til sidens hovedinnhold

Fra Britannia til Verven

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Med et besøk på ærverdige Britannia i Trondheim bak oss som siste hotell- og matopplevelse, var tiden inne for å besøke vår datter i Sirevåg. Endelig! Med sterk tilknytning til Kragerø, vurderte vi å benytte anledningen til å kombinere veien til Sirevåg med et besøk på Kragerø Hotell. Og, etter lokal anbefaling fra familie, Verven.

Og bare for å slå det fast, Britannia er fantastisk. Ville dette bli en nedtur i Kragerø etter en så spennende opplevelse i Trondheim? Skulle vi kjøre rett til Sirevåg? Eller prøve? Vi bestemte oss for å prøve.

Vi skal ikke bruke så mye tid på Kragerø Hotell. Det er enkelt, elegant, og smart organisert. Vi er kjempefornøyd, og har fått et nytt favoritthotell i Kragerø, og et favorittrom. Det rommet vil vi helst ikke ha for stor etterspørsel etter, så det nevnes selvsagt ikke.

Vel, etter litt hvile på rommet gikk vi til Verven for å finne et bord vi kunne tenke oss litt senere på kvelden. Det skal nevnes at vi var litt usikre på Verven etter et besøk på uteserveringen der i sommer, hvor vi måtte vente alt for lenge på maten, og hvor vi ble sittende i matos fra kjøkkenet når vi endelig fikk den.

Men, med en gang vi kommer inn møter vi smilende betjening og en entusiastisk servitør som vet å sjarmere sitt publikum. Hun ga oss gode anbefalinger, og vi booket bordet for litt senere på kvelden.

Klokken seks ankommer vi, spente på hva som møter oss.

Det var en positiv overraskelse! Nydelig ribbe og fantastisk dessert. «Den beste Napoleonskaken jeg har spist», sier min kone, og der er ikke dårlig med tanke på at hun har sin egen tradisjon for å spise den på Grand Hotell i Oslo. Etter to timer på Verven rusler vi ut med stjerner i blikket. Var det virkelig mulig å få et måltid med den standarden på Verven? Vi er lettere sjokket (positivt) over opplevelsen og tar tidlig kvelden på vårt nye favoritthotell før vi reiser videre.

Og da tar vi en beslutning som ikke pleier å være en god beslutning. Vi booker om for hjemturen.

Vi vurderer å prøve en gang til for å se om dette stemmer. Vil vi ødelegge for oss selv? Smaksopplevelser handler jo også mye om stemning. Skal vi bara ta litt enkel mat på rommet denne gangen?

Etter et hyggelig familiebesøk i Sirevåg og fem timer i bilen bestemmer vi oss. Vi ønsker å prøve Verven på nytt. Vi tar samme runden, bestiller det samme bordet på forhånd, og ankommer klokken seks på samme vis.

Denne gangen velger vi indrefilet og grillet breiflabb. Vi ser på hverandre, og venter i spenning.

Det var ingen grunn til å tvile. Vi får en utrolig smaksopplevelse på nytt! Den til og med topper den forrige! Er det mulig? Ja, det er visst det, på Verven. Napoleonskaken kommer på bordet igjen, med samme resultat: «Den beste Napoleonskaken jeg har spist!». Detter er virkelig utrolig.

Vi rusler av gårde, med et stort smil. Dette var en opptur. Kragerø på sitt beste i inngangen til høsten.

Var det noen skår i gleden da? Ja ett. Klokken åtte satt vi alene på Verven på en søndag og spiste dessert. Det burde ikke vært mulig. Med så hyggelig betjening, så god mat, og «verdens beste kaker» i Kragerø på en stille, rolig, tidlig høstkveld, burde kragerømennesker funnet veien til denne opplevelsen.

Denne typen steder gror ikke på trær, og de gror ikke uten næring, det vil si besøk. Så til alle dere som bor i Kragerø. Unn dere et besøk på Verven. Ta vare på Verven som Trondheim tar vare på Britannia. Det vil skape gode tradisjoner.

Mvh
Roy Erik Hansen

Kommentarer til denne saken