Det har over flere år vært vanskelig å ha en god og tilfredsstillende fastlegeordning.

Enkelt kan problemene oppsummeres slik:

Legenes arbeidssituasjon has forverret seg over tid med flere pålagte oppgaver og større arbeidsbelastninger. Samtidig er de legene som ikke er kommunalt ansatte, eller arbeider på sin egen «hjemmel», selv ansvarlige for kontorlokaler, ansatte sykepleiere og laboratoriepersonell, samt vaktmester og renholdsarbeidere. De er med andre ord arbeidsgivere og eiendomsforvaltere med alt dette medfører.

Det har lenge vært overført arbeidsoppgaver og pålegg fra Spesialhelsetjenesten til kommunene, og et økende antall eldre, demenstilfeller og særlig rusmisbrukere forlanger større oppmerksomhet.

Legevakten har utviklet seg til et meget kostbart tiltak etter at tidligere samarbeid med nabokommuner er opphørt. Kommunen har laget delplaner for de forskjellige helsetjenestene, og det er nå muligheter til å samordne lokaliteter og drift av flere av disse. Det legges også til grunn at en befolkningsutvikling og industriutvikling vil foregå i Sannidal og på Fikkjebakke. En delt fastlegeordning med sentre på Tangen og i Kragerø sentrum vil dekke opp for denne utviklingen.

Dagens fastlegesituasjon

Det er 3 fastleger på legesenteret i Løkka:

  • Kristin Rist
  • Andreas Hasseleid
  • Bernt Filip Hasseleid
  • Én ledig hjemmel, som ikke har vært besatt på lenge

På legesenteret i Apotekergården er det fire leger:

  • Elof Pape Nelsson
  • Stausland, pensjonist fra 15. mai 2021
  • Jostein Sørensen, pensjonist fra juni 2021
  • Christian Pape, fra 15. august 2021

Det er én legepraksisbevilgning i Sannidal, ikke besatt, vikar

Det er en legepraksis, privat, på ytre strandvei.

Kragerø kommune har 1 legestilling på full tid til legevaktarbeid.

Dagens plassering av legesentrene

Legesenteret i Løkka er akseptabelt plassert, men ikke ideelle tilkomst forhold, med heis og tildeles vanskelige parkeringsforhold. Legesenteret i Apotekergården er slik at parkering på stedet er umulig, og avlevering med taxi og ambulanse ofte sperrer all trafikk i Kirkegaten midlertidig. Lokalene er trange, i to etasjer med liten heis, og noe upraktiske. Med andre ord bortimot uegnet som legesenter.

Kommunens bomønster, eventuelle plasseringer og antall fastlegesentre:

Tar man kommunekartet og trekker en strek fra Vadfoss til innerst i Hellefjorden, har man delt kommunen i to deler. På sydsiden befinner Kilen, Kalstad, Sjåen, Storkollen, Røvik, Havna, hele Sentrum og alle øyene seg.

På nordsiden befinner Helle, Hele Sannidal med Kil, også Kjølbrønn og Levangsheia seg.

Det bor omtrent like mange innbyggere på hver side av nevnte delestrek. I den sydlige delen er sentrum av Kragerø et naturlig sted å plassere et større legekontor. Tangen i Sannidal utpeker ser som et senter der det er fornuftig å plassere et annet større legesenter.

Legesenter i Sentrum:

Som nevnt er ingen av de eksisterende legesentrene (Løkkebakken og Apotekergården i Kirkegaten) spesielt godt egnet til å være et større legesenter. Forholdet mellom en del av fastlegene og kommunen har tydeligvis i lange tider vært noe anstrengt.

Det er fra legenes side forsøkt å finne løsninger på legesenter, plassering og forhold rundt dette i mange år uten at noen god løsning er kommet på bordet. Befolkningen har som et resultat måttet leve med mange vikarer, noe de fleste opplever som lite heldig.

Fastlegene som holder til i Løkkebakken har som et resultat av dårlige forhandlingsresultater med kommunen, gått sammen med flere privatpraktiserende slik at fem leger ønsker å opprette et privat fastlegesenter i Kragerø. De har solgt lokalene i Løkkebakken til Tollefsen, men leier disse tilbake foreløpig.

De skal ha inngått en intensjonsavtale med Tollefsen om å etablere et nytt legesenter i det nye bygget på B14. (Det nåværende Fossen trelast eller Byggmakker skal rives, og flere nye bygg skal oppføres. Disse skal ha kontor eller forretningsarealer i første etasje og boliger i de neste etasjene).

Dette vil skje om «noen år». Eksakt tidsramme er ikke kjent. De fem legene som har denne planen har alle sin egen bevilgning og er derfor selvstendig næringsdrivende. En slik etablering vil være enkel, smertefri og uten kostnader for kommunen, da legene bestemmer og gjør dette utfra deres behov og eget ståsted.

FrP ser på dette som en grei og svært akseptabel løsning.

Legesenter på Sykehuset:

Kragerø kommune eier et stort sykehus der Legevakten nå er etablert. Et alternativ for et større legesenter kan være sykehuset. Dette er både et reelt og muligens meget godt alternativ. Vi vet vi har et problem med døgndrift av legevakten og at dette vil koste uforholdsmessig mye penger dersom vi ikke finner gode og praktiske løsninger.

Det vil lette arbeidsforholdene dersom legene og legevakten er fysisk ved siden av hverandre. Med et større legesenter på sykehuset vil vi trekke fordeler av spesialisthelsetjenesten som allerede er tilstede med urolog, hjertespesialist, indremedisiner, ortopediservice og røntgen.

Det forutsettes etablering av laboratorium for prøvetaking av pasientene. Eventuell omdisponering av lokaler eller tilbygg er begge alternativer, men må utredes ganske så nøye. Det presiseres at kommunen allerede eier tomt og muligens kan omdisponere mye av lokalene, og at kostnadsrammene derfor er reduserte, i alle fall i forhold til å bygge nytt på nykjøpt tomt.

Det som nesten er den største gevinsten, er at fastlegetjenesten for fem leger og en til to turnusleger er å finne sammen med spesialhelsetjenesten på sykehuset.

I tillegg åpner dette for å samle flere av kommunens helsetjenester under samme tak, noe som gir store administrative fordeler!

Legesenter på Tangen i Sannidal:

Et større senter på Tangen må eventuelt planlegges for fem fastleger og en fastlegepraktikant, samt mulig framtidig utvidelse med en til to leger. Arealbehovet er ca. 600 kvadratmeter, iberegnet et laboratorium. Per i dag er det slik at grunnet misnøyen fra legenes side over flere år og sterke signaler fra legestanden og legeforeningen har det framtvunget seg et ønske fra yngre leger om kommunal ansettelse.

De ønsker mindre arbeidspress, regulert arbeidstid, pensjoner og ferieordninger. Det er vedtatt at Kragerø kommune skal kunne «kjøpe opp» bevilgninger for så å tilby kommunalt drevet legesenter.

Det er også en intensjonsavtale om at driften av et slikt legesenter skal være en «nullbedrift» idet legene betaler husleie tilsvarende driftsutgiftene.

Dersom legene er kommunalt ansatte vil driftskostnadene falle på kommunen, men kompenseres med et annen type lønnsnivå hos fastlegene.

Det må utredes hvilke muligheter det er for etablering av et ca. 600 kvadratmeter stort lokale. Det kan nevnes leie og ombygging av eksisterende lokaler, bygging av nytt i leid regi, eller bygging i egen regi.

Om man følger tankegangen om at om lag halve befolkningen i kommunen synes å «sokne» til Tangen som senter, så er sannsynligheten for at en videre befolkningsutvikling vil skje i dette område, nemlig Sannidal.

Sannidal har mye plass og arealer. Utbyggingen av motorvei og planene for et større industrifelt på Fikkjebakke, med direkte av- og på kjøring til motorveien gir et enormt potensiale.

Disse tingene forsterker en delt løsning på lokasjonen for fastlegene. Innbyggerne får en lettest mulig vei til fastlegen. Med opptil fem leger på et legesenter, vil det normalt være kanskje over 100 besøkende pasienter med pårørende i tillegg (med laboratorium) på et slikt senter hver dag.

Flesteparten av disse har andre ærend som da kan gjøres på samme sted dersom legesenteret kan etableres i forbindelse med handlesenteret på Tangen.

Legevakten:

Legevakten er i dag plassert på sykehuset og er i prinsippet døgnbemannet av Kragerø kommune. Tidligere samarbeid med Drangedal og Bamble ble avsluttet forrige år, og våre kostnader har økt og vil bli nærmere 8 millioner kroner i inneværende år. Frp har allerede lansert at legevakt mellom klokken 23.00 og 08.00 burde «kjøpes» av en nabokommune.

Dette tilbudet skal ifølge statistikkene dekke opp for en, gjentar, en, henvendelse per natt! Vi skal vite at ambulansetjenesten som fylket (helseforetaket) er ansvarlig for, stadig er i positiv utvikling.

Kragerø har ny ambulansestasjon på Sluppan med oppstillingsplass til to ambulanser. Dette er en stor ressurs for å løse særlig akutte tilfeller, og må påregnes å brukes særlig mellom klokken 23.00 og 08.00. Som kjent, blir dagens ambulanser også brukt til sykehusinnleggelse og forflytting av syke og uføre til og fra legespesialist.

Disse oppdragene behøver strengt tatt ikke å utføres av en fullt utrustet ambulanse, med topp utdannet personale. Det er i dag et prosjekt på gang som skal se på muligheten for å opprette en form for enklere ambulanse (hvite ambulanser) som skal kjøre disse oppdragene.

Kostnadene blir derfor mindre og man kan rendyrke den vanlige ambulansetrafikken slik at den blir enda bedre, raskere og svært troverdig, spesielt til bruk i akuttmedisinen.

I påsken og to til tre måneder om sommeren må vi ha vår egen døgnbemannede legevakt. Årsaken er at befolkningen øker med mer enn 30.000 mennesker, og lovverket sier at Kragerø Kommune er ansvarlig for helsetjeneste til disse så lenge de er i kommunen.

Det er slik at en fastlege-bevilgning inneholder bestemmelser om at inntil 20% av stillingen kan benyttes til «kommunale lovpålagte oppgaver». Det betyr i praksis at fastlegene kan pålegges å gå vakter i legevaktsammenheng.

Dersom vi ønsker å beholde legevakten på sykehuset vil da de legene som skal gå vakt, måtte være fysisk svært nær disse lokalene. Det vil si en forflytting fra eventuelt legekontor i B14 og Tangen i Sannidal.

Fordelen med at legevakten forblir på sykehuset er at lokaliseringen er kjent for alle, spesielt er plasseringen godt egnet for å ta imot øyboere og hytteturister som ankommer med båt.

Legevakt og ambulanse:

Som nevnt vil ambulansetjenesten utvikle seg voldsomt i årene som kommer. Akuttambulanse eller redningsambulanse vil bli mer rendyrket. Utstyrsnivået om bord vil bli bedre, ikke bare medisinsk utstyr, men spesielt samband og telekommunikasjon og telemetri. Vi er sikre på at TV-overføringer fra ambulanse til spesialister på akuttavdelingen på sykehus blir en vanlig rutine, og at dette bringer medisinsk ekspertise helt frem til pasienten på kortest mulig tid. Vi vet at dette redder liv, mer effektivt enn noe annet.

Med en fortsatt videreutvikling av kunnskapsnivået hos ambulansepersonellet, vil behandling av pasientene kunne startes raskere og riktigere enn noen gang. En beskjeden økning av en slik ambulansetjeneste vil svekke nødvendigheten av en legevakt, og kanskje særlig en nattevakt som har gjennomsnittlig én henvendelse per vakt. Dette gjelder jo spesielt ved alvorlige tilfeller der ambulanse og transport til sykehus er påkrevet, og legevakten egentlig er et forsinkende tilbud.

I åpningstidene for fastlegene mener FrP at disse må dekke behovet for legevakt innenfor klokken 08.00 og 16.00 og at dette dekkes inn under bestemmelsen om at 20% av stillingen kan brukes til blant annet dette. Fra klokken 16.00 - 23.00 kan dette i alle fall dekkes av fastlegene ved såkalt forskjøvet åpningstid.

Kort fortalt er det tenkt at en fastlege som skal ha en 16.00 til 23.00 legevakt, begynner på jobb klokken 16.00 i stedet for klokken 08.00. Selvfølgelig må «ubekvem arbeidstid» kompenseres.

Over en periode vil vi kanskje måtte regne med en del legevaktvikarer. Det er slik at leger over 60 år fritas for pålagte legevaktvakter. Kragerø har to slike leger i dag.

Det er også innført krav om spesial utdannelse for å kunne gå en legevakt-vakt alene. Skal en lege uten spesialutdannelse gå legevakt er det flere forhold som må oppfylles. Blant annet må en lege med spesialutdanning være « i bakvakt».

Som man forstår er det vanskelig å få en slik kabal til å gå opp. Noe som er helt sikkert er at dette koster mye penger.

Tiltak for å finne riktige løsninger og valg for Kragerø kommune:

  1. Økonomi må være grunnleggende viktig. Investeringer må være tuftet på langvarige løsninger. Løsningene må være til fordel for innbyggere og ansatte.
  2. Utrede flere iøynefallende plasseringer av legesenter(e). Skal vi etablere ett senter, eller to sentere, hvor i kommunen ønsker vi å opprette fastlegesentere, og vi må vurdere legevaktens plassering og opprettholdelse.
  3. Involvere de ansatte og deres organisasjoner gjennom planlagte møter om utviklingen.
  4. Kostnadsberegninger for forskjellige løsninger.
  5. Se mulige sammenfallende økonomiske og praktiske løsninger med andre helsetiltak i kommunen.
  6. Hvem og hvilke grupper skal utføre dette ?
  7. Hva med en tidsramme for dette?

Flere løsninger på overstående. Her er noen vurderinger:

  1. Ett legesenter plassert i sentrum i det nye B14 på brygga. Tidsaspekt er to til fire år.
  2. Delte legesenter mellom Sentrum (B-14) og Sannidal (Tangen handlesenter). Legesenteret i Sentrum etableres av nevnte fem leger som vil drive dette som selvstendige næringsdrivende helt uten kommunens innblanding. De må dog forvente at kommunen vil benytte seg av muligheten for lovpålagte vakter i kommunal helsetjeneste. Tidsaspekt er to til fire år år for Sentrum. Tangen derimot kan etableres raskere avhengig av hvilke løsninger som er mulig. A) Kjøpe og bygge nytt for egen regning. B) Kjøpe eksisterende bygningsmasse og bygge om for egen regning. C) Leie eksisterende bygg, med ombygning av utleier. D) Utleier bygger nytt, med leiekontrakt fra Kragerø kommune.
  3. Legesenter på Kragerø Sykehus for fem til seks fastleger er meget interessant, og antakelig den etableringen som er best økonomisk, gir størst utnyttelse av helse og fagmiljø og som vil tjene oss i kommunen best.

Med medisinsk hilsen

Harald Meidel, Frp

medlem i hovedutvalg for helse og omsorg