Gå til sidens hovedinnhold

Fakta om havnefront – B13 og sjøsida

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg kom til å si feil kote i mitt innlegg, jeg husket kote 17 om høydene på B13.

Det riktige er kote 14, og jeg sa også dette straks i kommentarfeltet til KV på nettet.

Noen har markert på krana som står på B13 hvor høyt dette er – om det er for høyt vet vi fra befaring i sin tid at høydene ble målt til over hagenivå på Andølingen. Men Kjell Ove Heistad må gjerne igjen argumentere for B13 atter en gang.

Jeg innrømmer gjerne at det gikk fort i svingene den dagen jeg leste om det applauderende planutvalget – men det burde ikke gi forrige leder for Planutvalget for bygg og miljø rett i en argumentasjon om at Kote 14 – i grunnen ikke er kote 14 men mer nærmere 11 meter fra gulvnivå.

Hva gjelder de øvrige fem byggene synes jeg fortsatt ikke det er medlemmer av planutvalgets oppgave i forkant å argumentere for hvor lite høyt det vil bli. Saken er verken lagt fram, eller utredet.

Jeg registrerte på fellesmøte B13 med Tollefsen under B13-prosessen på biblioteket at han sa at å gi fra seg etasjer og kvadrat ville komme til å medføre tap når man hadde investert og betalt for en reguleringsplan.

Jeg registrerer også at en plan som ikke er en plan, som er endret mange ganger og nå skal endres igjen, forskutteres gang på gang av politikere som hevder at noen driver omkamp.

Disse fem bygningene som liksom er mer tilpasset Kragerø-skala med tre etasjers bygg i minst tre av dem, stenger selv store B13 inne i skissene.

Nå hører jeg at Ap representanter også argumenterer for at vi har massevis av tilsvarende høye bygg i sentrum; Og dessuten at vi har massevis av ulike bygg, takvinkler og forskjelligheter som gjør at hva som helst kan puttes foran vår gamle trehusby.

Jeg står ved at politikere i planutvalg bør avvente med å applaudere, eller for den sakens skyld argumentere på vegne av tiltakshavere for hva høyder og etasjer vil bli – slik som gjelder med alle andre tiltakshavere. Alt annet er forskuttering og å degradere høring og berørte parter.

Og ikke minst fordi bygningene innenfor Havnefrontplanen gjennomgående forandrer seg etter at høyder er regulert.

Slik får man tilfeldigvis et Sparbygg istedenfor en bydel, og et administrasjonsbygg istedenfor bygget som der skulle være leiligheter og næring som skulle utbygges når Kirkebuktas nye bydel var utbygget. For nå handler isteden denne nye bydelen om Jernbanekaia og ikke egentlig Kirkebukta.

Her kommer det en massiv utbygging som nå skal bli denne nye bydelen med leiligheter.

Ingenting annet i det som skisseres er vel realistisk? Så mange tomme forretningslokaler som finnes i Kragerø Sentrum, og Allbrukshus har jo nettopp politikerne sagt nei til i samme området.

Og hva med opprinnelig intensjon med alt sammen? Intensjonen som har satt i gang hele dette raset av tiltak på kaia; Intensjonen om at sentrum ikke skal dø? Kontorplassene som flytter til sentrum.

For her risikerer man en massiv flytting av arbeidsplasser fra sentrum til kaia og til Tangen.

Den opprinnelige intensjonen er en intensjon som alt annet som det syntes som man planlegger i Kragerø rammet av et felles hukommelsestap. På samme måte som sentrumsplanen er det, eller intensjonen i Utviklingsavtalen, ingen av dem brukes engang i planleggingen.

Så registrerer jeg at Heistad tar rollen for igjen å argumentere for tiltakshaver på Havnefront.

Jeg mener at også det er en sammenblanding av roller.

Trine Jørgensen Dahll
Fylkespolitiker, Venstre

Kommentarer til denne saken