Gå til sidens hovedinnhold

Et nytt skolemareritt

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sant å si (for å sitere en fast avisspalte i TA), så må jeg si at noe av det verste jeg vet, er debatter om skolenedleggelser og sentralisering. Dette har ridd landet vårt som en mare i mange år, og det gjør ofte vondt langt inn i sjelen. Jeg tenker ikke på små grendeskoler som blir innhentet av utviklingen og mister sitt elevgrunnlag, men på alle de velfungerende og livskraftige skolene som blir et offer for skrantende kommuneøkonomi.

Slike debatter og trusler om nedleggelse er så opprivende og berører folk så kraftig at det nesten går på helsa løs. Nettopp fordi skoler er mer enn skoler. Det er ofte den viktigste institusjonen i et lokalmiljø, og rommer tilhørighet, dugnadsånd og samhold, i tillegg til at skolen er utgangspunkt for foreningsvirksomhet og aktiviteter for store og små. Selve livsnerven i et lokalmiljø, samtidig som det representerer nærhet og trygghet.

Og nå har vi marerittet over oss i Kragerø atter en gang. Sårene fra kampen om Kalstad skole gjør kanskje vondt for enkelte ennå, og så er det på'n igjen. Nå er det først og fremst i Sannidal man skjelver i buksene. Både barneskolen og ungdomsskolen er dratt inn i debatten om skolesentralisering. For sannidøler en nesten umulig tanke. Ikke minst med tanke på ungdomsskolen, selve bygdas stolthet og aktivitetssentrum.

For politikerne er det selvsagt en plikt å ta skrantende kommuneøkonomi på alvor, noe som alltid er en krevende oppgave. Men hvorfor i all verden må man hver gang gå løs på skolestrukturen?

Det er helt greit å snu steiner, som det heter, og teoretisk sett kan vel alle se at det kan ligge økonomi i å slå sammen skoler for å spare inn lønninger og drift av bygg. Men har vi noen gang sett at det faktisk kommer økonomisk lønnsomhet ut av sammenslåinger og sentraliseringer? Det er i så fall ikke ofte. Tvert imot får vi stadig rapporter som viser at i de aller fleste typer sentraliseringer, så er alt bare blitt dyrere, stikk i strid med all teori.

Og når det gjelder skolesammenslåinger, så sier vel dette nesten seg selv, all den tid at ingen skal miste jobben, og det i tillegg løper på atskillige kostnader til ombygginger og nybygg samt økt transport. Da må man virkelig langt fram i tid før det kan slås fast at kostnadspila kan begynne å vippe den andre veien. Og hva står man igjen med da? Jo, at politikerne har vist at de kan ta det berømte grepet, men samtidig forårsaket store negative konsekvenser for dem som blir berørt.

De fleste barn er tilpasningsdyktige og takler nok for så vidt greit å flytte til et større skolesamfunn lenger vekk, men det er nok også en del som får en dårligere skolehverdag. Men det handler jo om så mye mer enn akkurat dette. Det er noe med tradisjon, arv og tilhørighet som en ikke skal ta så lett på. Dessuten er jeg helt enig med dem som hevder at nedleggelse av en skole er en svært defensiv handling for en kommune, blant annet med tanke om økt bosetting og levende lokalsamfunn.

Det er viktig å lytte til skolefolket i slike saker, og de siste dagene har jeg med interesse lest innspillene fra skolemiljøene i Sannidal. Og her mangler det så visst ikke på velfunderte argumenter for at begge skolene bør opprettholdes. Ikke bare argumenter for at «vi vil beholde skolen vår», men virkelig GODE argumenter. Og da pekes det ikke minst på alt skolen betyr for bygda også utenom selve skolehverdagen.

Har også merket meg et punkt som blir trukket fram av ungdomsskolens FAU, om at Sannidal like gjerne kan være alternativet dersom det er viktig å slå sammen ungdomsskolene. Ja, selvfølgelig! Det er jo samme kommune, og like gjerne kan vel ungdommer fra Kragerø og Helle reise til Sannidal. Her gjelder det å ikke ha fastlåste posisjoner.

Ser også at lærere ved Kragerø skole går ut med dårlige erfaringer ved 1–10 skolen der, erfaringer som absolutt bør tas med når det siste utspillet om felles 1–10 skole ved Sannidal barneskole skal diskuteres.

At begge skolebyggene i Sannidal nylig har vært gjennom store utbedringer og opprusting, bør heller ikke være noe man går lettvint forbi.

Som sagt, jeg gruer meg til resten av debatten og til møtet i kommunestyret, og ikke minst til eventuelt å møte folks fortvilelse over en tapt skole. Jeg kan ikke se at noen vil tjene noe på en endret skolestruktur, noe politikerne også har stadfestet da partiprogrammene ble laget. Men så er det tydelig at noen blir dratt inn i en skvis om ansvarlighet og ikke ser noen annen utvei.

Ikke lett, men man er ikke nødt til å endre skolestrukturen. Det er altfor mye som kan gå tapt. Og da er det ikke verdt det, når sparepengene kanskje også ligger helt andre steder.

Roar Thorsen
frilansjournalist

Kommentarer til denne saken