Gå til sidens hovedinnhold

En uventet tjommi

HELGEKRONIKKEN

Dette er en kronikk, skrevet av en KV-journalist. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

På min nokså beskjedne, men innholdsrike 26 år lange ferd, har jeg rukket å bli kjent med en hel haug med fine folk fra rundt om i hele landet. Av en for meg ukjent grunn har få av dem vært bergensere eller vestlendinger generelt. Jeg har en teori om at de er såpass lojale til hjemstedet sitt at de gjerne holder seg der de kommer fra, litt som amerikanere som aldri har skaffet seg pass, men den teorien gjenstår å bli vitenskapelig bekreftet.

Første studiedag ved journalistikkstudiene i Kristiansand for fire år siden skulle imidlertid vise seg å bli et vendepunkt for mitt forhold til dem som bor i byen de hevder «burde ha vært Norges hovedstad». En karakter uten like som kanskje ikke har den skarpeste pennen, men definitivt den mest utadvendte holdningen og engasjerende stemmen. Håvard, eller Howard som han gjerne kalles når vi er i utlandet, trappet opp med nykjøpt skolesekk og undrende blikk på omgivelsene som skulle bli hans nye hverdag de neste årene. Mot alle odds, ble han kjapt en yin til min yang. Han er like flink til å gi meg et spark i baken som jeg er til å jekke ham ned.

Det som i utgangspunktet var et usannsynlig vennskap ble stadig sterkere gjennom ulike studieprosjekter og utallige sprell på fritiden. Når to hoder som egentlig er ganske ulike slår kreftene sammen, resulterer det ofte i opplevelser man sjeldent glemmer. Som når man etter et par øl i studenthybelen bestemmer seg for å reise en uke til Kosovo for å løse en eksamen. Som når man ved et uhell havner i en blindvei i fjellene i Makedonia og møter væpna vakter i det som viste seg å være presidentboligen. Eller som når en dag med null mål og mening ved startstreken utvikler seg til å bli et aldri så lite eventyr man helst ikke bør gjenfortelle.

Jeg tror alle kan være tjent med å få seg en tjommi fra Bergen. En tjommi som både kan være reine pesten sjøl den ene dagen, men også en skulder å lene seg på den andre dagen. En tjommi som ringer to timer i forveien før det banker på døra, og den firbeinte velkomstkomiteen på Stabbestad bråvåkner midt på natta. En tjommi både barnsligere og festligere enn de fleste. En tjommi som i det store og det hele er god å ha etter en slitsom uke.

«Howard» påstår at han ikke er spesielt glad i oppmerksomhet. Samtidig er jeg sikker på at denne kronikken vil bli rammet inn på veggen hans. Men først må han komme seg tilbake til Ørvik etter det nyligste eventyret som fant sted på Lille Kirkeholmen i natt. Det skulle ikke overraske meg om jeg ser ham svømmende rundt snuta på Tåtøy før han skylder i land på Rosvikastranda.

Gratulerer med dagen, tjommi!

Sondre Lindhagen Nilssen
journalist

Kommentarer til denne saken