Takk Einar, for konstruktiv kritikk av det som er i ferd med å skje i vår rare lille by, og mulighetene vi har til å gjøre noe med det som fremdeles er igjen.

Det er lett å være enig i det du skriver om å bygge boliger i Fermannsbakken og få parkeringshus plassert innerst i kroken på Folkehjelptomta. Lettstelte leiligheter tilpasset spesielt eldre som enkelt ville kunne komme seg til innkjøp av mat og sted for post.

Ville det kanskje la seg gjøre å bygge i terrasser nedover skråningen og ved det unngå å stenge Minneparken inne? En kjepphest for meg er å få tilbake muligheten til å gå fra Kirketomta ned langs Minneparken og videre rett til gangfeltet over til den andre sida innfartsveien.

En fordel for alle som kommer fra øvre boligfelt og må gå den sterkt trafikkerte Fermannsbakken for å komme til ferje og poststed. Fra gammelt av var området her en skyggefull, spennende skråbakke full av rødlilla tjæreblomster, brennesler og tysk-kål.

Jeg kan enda kjenne lukta av «grønt» og fuktig jord når jeg lukker øynene og tenker tilbake på gode barndomsminner. I enden av skråbakken var det trapp ned til veilegemet ved siden av det store gamle hengepilen som har stått deg i et århundre, og heldigvis fremdeles står der.

Nå må trappa nødvendigvis bli lenger fordi jordmassene er tatt ut, men den nyrestaurerte trappa fra gangfeltet opp til Kirketomta lenger ned mot drosjesentralen, er et godt eksempel på at det lar seg gjøre.

Å kunne bruke Maxbobygget, det fineste byrommet vi har, som et kulturbygg, en møteplass med små kafébord og mulighet for en liten forfriskning langs kaikanten, er en gammel drøm satt fram for mange år siden før salg til Tollefsen. Også boliger, ja vel, men med boplikt som bør etterses og overholdes!

Les også

Kragerø, en rar liten by

Einar, du oppfordrer kommune og utbyggere til å gå sammen for å skape mer av det vi er glad i og som gir oss det særpreget vi har, men saken er vel den at våre politikere er bastet og bundet til en gammel reguleringsplan for havnefronten som gir mulighet for utbygger til å sette opp bygg med høyde og bredde slik vi ser det nå, og som gjør at vi mister kontakt med vannspeil og sjø.

Du skriver at målet med utviklingen i Kragerø ikke bare må være privat profitt, men hvordan kan vi få utbygger (les Tollefsen!) til å gå med på det? Kan vi håpe på en ny utbyggingsplan når den gamle går ut i juni, som gjør det vanskeligere for utbygger å tette igjen for å få størst mulig utbytte og profitt? Og vil våre folkevalgte politikere være mer på parti med oss og høre mer på hva vi mener om den utviklingen vi ser rundt oss i dag enn det de til nå har vist oss?

Det viser seg vanskelig nok å få dem på banen når de blir invitert til møter som skal handle om byens ve og vel. Det vitner ikke akkurat om interesse for å formidle og lytte til oss som har valgt dem, når det så sjelden passer å møte opp. Vanskelig nok å vite hvem vi skal stemme på ved neste lokalvalg! Kanskje blir det sånn at de politiske prinsippene må vike og flere enn meg velger å stemme på det partiet som viser at de ikke står for den utviklingen vi hittil har sett i byggesaker.

Jeg synes det er trist å høre fra politikerhold at vi er imot utvikling av byen fordi om vi ikke er enige i det som inn til nå har skjedd. De fleste er for utvikling, men ikke for enhver pris! Det sies så flott at våre syn skal kunne fremmes, vi skal bli hørt og våre meninger skal tas hensyn til. Men blir det gjort? Jeg føler at vi sloss mot vindmøller!

Brit Weißer