Gå til sidens hovedinnhold

En ny bydel – hurra!

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Våre lokalpolitikere har blitt presentert Tollefsens/Kragerø utviklings videre utbygging av havnefronten, og ifølge referatet i KV brøt medlemmene av plan- og byggutvalget ut i applaus etter å ha sett første utkast, som viser en ny bydel «en forlengelse av byen – for alle». Har politikerne ved å vise seg umåtelig begeistret i et offentlig møte gjort seg inhabile i videre behandling av saken? Habiliteten skal utvalget selv bedømme, så vi kan tenke oss svaret.

Kan vi stole på forslaget og den videre behandlingen? Vi husker en liknende sak for få år siden, på den andre siden av byen. På Skrubben skulle det bli en strandpromenade på utsiden av nye leilighetsbygg, en ny bydel – for alle! Men plutselig «hoppet» boligblokkene helt ut til sjøkanten, slik at de leilighetene fikk privat strandlinje og «alle andre» må nå nøye seg med en spasertur i skyggen bak de høye bygningene. Daværende kommunearkitekt innrømmet senere offentlig at han hadde blitt presset av politisk ledelse til å gå med på å flytte bygningene vekk fra vedtatt plan, og det var vel ganske nær en slags korrupsjon. Det har ellers vært vanlig av utbyggere i Kragerø å framlegge et forlokkende utkast for å få en utbygging godkjent, for deretter stadig å komme med «nødvendige forandringer». Får lokalbefolkningen noen innflytelse? Ivar Tollefsen har selv gitt oss oppskriften: Innbyggerne må påvirke sine politikere!

Men vi har nylig bak oss en kamp mot det nye kommunehuset som kommer til å ruve på ferjekaia, og vi så hvordan det gikk. Kommunens ledelse trodde visst det var nok å «orientere og få innspill». Selv var jeg til stede på tre påfølgende orienteringer. Orienteringene var helt like, og vi merket aldri at vesentlige innspill ble tatt hensyn til.

Utbyggingsforslaget for Jernbanekaia viser på bildet i KV at den vernede bydelen Andølingen så vidt titter fram over den nye bebyggelsen. Men det er laget smau så sjøen kan skimtes fra gatene i byen innenfor. Arkitektene sier selv at Kragerø er en historisk by, og så foreslår de i neste åndedrag å flytte dypvannskaia vekk fra sentrum. Åpenheten og tilknytningen til sjøen er selve den historiske begrunnelsen for at Kragerø by ligger der den ligger. Da er det ikke nok at sjøen «kan skimtes». Og blir ny bebyggelse tilpasset den gamle bebyggelsen hvis de nye bygningene skal være en etasje høyere og ha flate tak?

Om fortiden var sjøfartsbyen Kragerø, kan framtid bak nye funkisfasader bli noe helt annet:

Kragerø, hvor er det?

Bakgården i Tollefsby!

Aslak Thorsen

Kommentarer til denne saken