Det var med en spent følelse i magen, at jeg i august satte kursen nordover, etter ett, vil jeg personlig hevde, noe utradisjonelt valg. Flytte til Nord-Norge, for å studere i Tromsø.

I en gul varebil tilbrakte jeg, sammen med faren min, nærmere tre dager. Fra 23 gode, sommerlige, varmegrader i Kragerø. Til kalde, elleve grader og duskregn i «Nordens Paris».

Første stopp på Tromsøya var enkelt. Leiligheten som jeg hadde funnet på Finn, med perfekt plassering mellom universitetet og Tromsø sentrum. Igjen bygde spenningen seg opp, mens jeg gledet meg til å se hvor jeg skulle tilbringe det neste året.

Her skulle det dog vise seg, at problemene skulle komme raskt.

Kjellerleiligheten, hvor jeg egentlig skulle bo var, av grunner jeg ikke går nærmere inn på, ikke beboelig. Dermed sto jeg der. Med gul varebil, flyttelass, og fem korte dager til skolestart. Uten et sted å bo.

Det neste to dagene ble, nærmest konstant, brukt på Finn. Utallige annonser ble lest, og flere titalls telefonsamtaler og meldinger ble sendt. For utleiemarkedet i Tromsø, skulle vise seg å være vanskeligere, og også vel så dyrt, som i Oslo.

Den første dagen var responsen svært dårlig. Tilbakemeldingene gikk ofte på at de allerede hadde leid ut, eller at de vurderte helt opp til 40 andre interessenter, som potensielle leietakere.

Dag to skulle det dog vise seg å løsne. Responsen på de mange telefonsamtalene og meldingene ble bedre, og allerede på formiddagen hadde vi planlagt tre visninger.

Dagen skulle vise seg å være en god dag, for etter litt om og men på den første visningen for dagen, kunne jeg signere kontrakten på min første leilighet i Tromsø. Den påfølgende dagen ble flyttelasset ført inn i kjellerleiligheten i bydelen Hamna, og den noe trå starten var over.

Nå begynte livet i Tromsø. Et liv som må sies å være noe ulikt hva jeg var vant med, hvor den største forskjellen nok er klima og vær. Det nordlige klimaet drar med seg flere, både positive og negative, opplevelser. Blant de positive må Nordlyset nevnes, et fenomen jeg ikke hadde sett før, og som her kommer nærmest ukentlig.

På den andre siden er det svært mye kaldere, og betraktelig større mengder nedbør enn hva jeg er vant til fra Sør- og Østlandet.

Utover klimaet, er det betydelig forskjell fra studentmiljøet i Tromsø, kontra opplevelsen jeg hadde i Oslo. Jeg opplever at flere kommer med utgangspunktet «jeg kjenner nesten ingen her». Noe svært få, meg selv inkludert, har i Oslo.

Det gjør, etter min mening, at de fleste ikke har noe valg, men må utforske og få seg nye bekjentskap. Noe jeg ser på som en sentral del av et studentliv. Det vil selvfølgelig variere fra studie til studie, fakultet til fakultet, og skole til skole, men jeg tror Oslo stiller dårligere i form av studentmiljø, enn andre «mindre» studentbyer.

Til tross for et lite «miljøsjokk» kan jeg ikke si annet enn at jeg trives veldig godt i nord. Det er akkurat som jeg håpet på. Noe nytt. Noe nytt som kan by på nye utfordringer og opplevelser, og akkurat det har jeg blitt forsikret om at det kommer flere av.

Nå er jeg klar for en spennende vinter, med både mørketid, kaldere vær og enorme mengder snø. En vinter som skal brukes til å utforske Tromsø og omegn. Mest på ski, og litt på beina. For det kan ingen ta fra Tromsø. Fjellområdene her er fantastiske, og er et syn man aldri går lei av.

Ola Fosso Jørgensen
Frilansjournalist