Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For oss som er blitt «old boys» er det veldig hyggelig å bli minnet i KV om barndommens oppvekst i Kragerø. I den forbindelse var tiden i guttemusikken helt uforglemmelig. Dessverre ble tekstene under bildene noe feil. Det store bildet tatt på trappa til Kirkehaugen ble selvsagt ikke tatt i 1924. Da hadde jeg i så fall vært nesten 100 år gammel. De fleste musikantene lever fremdeles i dag, og bildet ble tatt på begynnelsen av 50-tallet. Det var 17. mai, og samtlige korpsmedlemmer fikk en billett til en verdi av kr 2 som kunne benyttes hos baker Myrland eller Carl Hansens café. Det var nok til både bløtkake og brus.
Vi hadde fått nye uniformer som ble finansiert på billigste måte. Hvite skjorter hadde de fleste fra før, og knallrøde vester ble sydd av mødre og bestemødre. Duskeluene var innkjøpt til korpset. Jeg vil påstå at vi tok oss godt ut, og med så mange korpsdeltakere ble lyden ganske kraftig. Akustikken var så fin i byens gater og på torvet.
Som det fremgår var dette nesten et rent «brassband». Etter hvert kom det også til noen som spilte klarinett. Dirigenten het Lars Falck som også spilte trompet i bymusikken (voksenkorpset). Leif Ås var også en som var med på å hjelpe oss med å få god lyd i instrumentene.
Lars Falck fikk oss fort i gang med å spille. Notelære var det lite av i starten, men vi fikk skrevet tall under hver note (fingersetning) som viste hvilken ventil vi skulle trykke på for å få fram riktig tone.
Lars Falck skrev en egen marsj, som heter «Kragerø-guttenes kjenningsmelodi». Den måtte vi alltid spille fra skoletomta og nedover «Thomsheia» som han brukte å uttale stedet.
Før dette korpset ble startet var jeg også innom huset til Siggen i Martinis trapper. Der ble jeg tildelt en kornett, men det var først etter at Siggen hadde prøvd om jeg hadde gehør. Da tok han fram en trommestikke, og nyttet på en melodi samtidig som jeg skulle slå taktfast i bordet med knyttneven. Det var flere gutter innom Siggen den gangen. Jeg kan nevne brødrene Arvid Tore og Roar Kjell Kristiansen, Thore Sveberg, Bjørnar Melum og mange flere. Siggen hadde en hel kommode full av gamle 78-plater. Vi likte best når han spilte marsjer fra kjente band i Amerika. Han delte også ut instrumenter til flere, men det var ikke alltid han fikk de like fine tilbake. Kan allikevel ikke huske at han noen gang var sint.
Jeg var med i guttemusikken til 16-årsalderen. Det var ingen jenter med i den tiden, og jeg kan ikke huske at det noen gang ble diskutert. Vi var på mange stevner. Jeg husker særlig landsstevnene i Trondhjem og Gjøvik. På Gjøvik var det så varmt at asfalten smeltet, og flere fikk solstikk og havnet på sykehuset. Tror det var i 1954. Hvert stevne delte ut en minnemedalje, og etter hvert så vi ut som sterkt dekorerte generaler.
Men tilbake til bildet fra Kirkehaugen.
Helt foran står Geir Gudbrandsen og Einar Muffetangen. De var aspiranter og bar duskene på korpsets fane.
I første rekke fra venstre står Ulf Arnesen, deretter Tor Muffetangen, Tore Haslestad, Rolf Gudbrandsen, Jan Krogsrud, Øyvind Johannesen, Thor Salvesen, Tor Falck og Torfinn Johansen?
Andre rekke: Svein Muffetangen, ukjent, Bjørn Isnes, Nils Tore Andersen, «Nuppe» Knudsen, Vidar Knudsen, Oscar Henrik Stensrud, Svein Erik Dipner, Stian Grana og Bjørn Erik Lund Hansen.
Lenger opp står Carl Hansen, Arnstein Hansen, Hans Kristian Hansen, Roar Kjell Kristiansen, Jan Bærø?, Erling Reite, Bjørn Axel Abel, Arvid Tore Kristiansen, Nils Reidar Skauen og Gunnar Jensen med trommer, Hans Tore Bjørn med flere.
Thor Salvesen