Dyremishandling angår oss alle

Eva Hustoft, rådgiver i Dyrebeskyttelsen Norge, kommenterer KVs sak om skader på katt hvor årsaken fortsatt er uklar, men hvor det kan være snakk om to stygge tilfeller av dyremishandling.

Eva Hustoft, rådgiver i Dyrebeskyttelsen Norge, kommenterer KVs sak om skader på katt hvor årsaken fortsatt er uklar, men hvor det kan være snakk om to stygge tilfeller av dyremishandling. Foto:

Av

Vold mot dyr er dessverre ikke uvanlig i Norge. Stadig vekk hører vi om dyr som utsettes for grov vold, blant annet katter, svaner og høner. Ofte blir slike handlinger også filmet og delt i sosiale medier til underholdning for andre. Slik oppførsel viser manglende respekt for levende individer og er en direkte trussel mot både dyr og mennesker.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Kragerø Blad Vestmar skriver 17. november om to katter som med en ukes mellomrom har kommet inn til veterinær med identiske skader på halen. Skadene var så store at halene måtte amputeres. Årsaken er fortsatt uklar, men det kan være snakk om to stygge tilfeller av dyremishandling.

Lav oppklaringsprosent

Dyrebeskyttelsen Norge og våre lokalavdelinger anmelder flere saker hvert år som involverer grov mishandling og drap av dyr. Det er viktig at slike hendelser ikke får gå upåaktet hen.

Fellesnevnere for slike voldssaker, er at hendelsene sjeldent blir etterforsket av politiet. Vi har en god dyrevelferdslov i Norge, og dersom dyrene er ID-merket kan lovverket brukes effektivt. Dyrs rettsvern trenger et løft, og obligatorisk ID-merking kunne bidratt positivt i så måte. Det er også viktig at åstedsgransking og obduksjon av eventuelt døde dyr blir en naturlig del av arbeidet utført av politi og veterinær.

Vår organisasjon etterlyser derfor både obligatorisk ID-merking, en strengere håndheving av gjeldende regelverk, og at påtalemyndigheten i større grad benytte seg av dette. Oppklaringsprosenten i dyrevelferdssaker er svært liten, og i de få sakene som faktisk kommer så langt som til en rettssak, er det påfallende lave straffeutmålinger. Det er svært positivt at politiet har opprettet sak for disse kattene, og at veterinær har involvert Veterinærinstituttet i denne saken.

Det finnes flere tilfeller der dyr blir mishandlet og drept som trussel eller straff mot mennesker. I dagens rettsvesen tas ikke årsaken for volden mot dyret med i straffeutmålingen og voldsutøver dømmes kun etter brudd på dyrevelferdsloven. Dyrebeskyttelsen Norge mener dette må endres, slik at voldsutøvers årsak til voldshandlingen tas på alvor.

Vold avler vold

Over årenes løp har det blitt godt kjent at det finnes en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Dette betyr at i husholdninger der dyrene mishandles, vil mennesker stå i faresonen og der mennesker mishandles, vil dyrene stå i faresonen. I saker hvor ville dyr eller andres dyr er offer, kan det finnes en historikk med voldsbruk i husholdningen til voldsutøveren.

En voldshandling, uavhengig av om den rammer dyr eller mennesker, må tas på største alvor. Handlingen til ungdommen som sparker hunden eller klipper halen av katten, kan ikke bortforklares som ungdomsstreker. Risikoen for at et annet dyr, en framtidig partner eller barn også blir kjent med mishandlingens verden, gjør at vi som samfunn må gripe inn.

For å hjelpe alle de som lever i frykt for fysisk og mental mishandling hver dag, må vi alle samarbeide for å gjøre livene til disse dyrene og menneskene bedre. Vi må alle være den brysomme «nabokjerringa» som melder ifra når vi mener noe er galt. Dersom du mener noen utsettes for fysisk eller psykisk mishandling, er det viktig at du sier ifra. Kontakt Mattilsynet, barnevernet eller politiet slik at dyr og mennesker som lever i en voldelig hverdag kan få et nytt liv.


Eva Hustoft,

rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken