17. Mai 1947 holdt Kristian Berg talen ved Minnestøtta. Han kikket utover den store folkemengden som hadde samlet seg og sa blant annet: «Ta dine sko av, for den grunnen du står på er hellig». Jeg tror Kristian Berg sa det som mange tenkte og følte den gangen. Vestmar skrev: «Det var en gripende høytidelighet ved Minnestøtta over de falne».

Noen måneder tidligere, 29. september 1946, ble Minnebautaen og Minneparken offisielt innviet. Over hele byen ble det flagget på halv stang. Hele Kirketomta var full av folk. Mange hadde stilt seg på Skriverheia og i Biørnsborgbakken. «Ja, til og med helt ute i Tangeveien sto folk og fulgte med», skrev Kragerø Blad i sin reportasje fra innvielsen.

Harald Meidel, som hadde tatt initiativet til å få reist et minne over de falne fra Kragerø, holdt innvielsestalen.

«De falne Kragerø-gutter fortjener å bli husket og de har gitt oss en arv som må leve videre. Det er dette denne bauta og minneparken skal hjelpe oss til», sa Meidel. Den store minnebautaen var for anledningen svøpt inn i et stort norsk flagg.

«IDET jeg lar duken falle samler vi oss i noen minutters stillhet, blotter våre hoder i ærbødighet og takker alle de 38 for deres store innsats og lyser fred over deres minne». I samme øyeblikk begynte kirkeklokkene å kime. «Kirkeklokkene laget en gripende stemning over den store menneskemassen», skrev TA i sitt referat fra begivenheten.

Stedet parken ble anlagt var ikke tilfeldig. Utsikt over sjøen og Bærøfjorden var viktig. Skråningen nedenfor bautaen skulle være en del av selve Minneparken. En smal gangsti skulle anlegges rundt parken. Grønne gressplener og vakre blomsterbusker skulle prege stedet. «Fjellknatten ned mot Margarinfabrikken vil bli dekket av blomster som slynger seg nedover. Nedenfor bautaen skal anlegges et helt blomsterplatå. Flaggstangen vil sette det rette nasjonale preget over Minneparken», kunne Kragerø Blad opplyse 8. august 1946.

For noen dager siden satt jeg på benken ved Minnebautaen og kikket utover sjøen. Ved bautaen lå to kranser. En fra 1. mai og en fra Frigjøringsdagen. Snart, om fire dager blir en ny krans lagt ned. En ny tale vil fortelle hvor viktig denne parken er. Det er da jeg stiller spørsmålet. Hvor viktig er denne parken?

Snart vil et større parkeringsbygg bli reist nedenfor. Hva skjer med parken da? Hvordan vil nybygget bli? Vil våre folkevalgte stå fram og forsvare parken? At den skal ha rom, god plass og utsikt? At nybygget må tilpasse seg omgivelsene, ikke omvendt. Husk hva Kristian Berg sa 17. mai for 75 år siden. «Den grunnen du står på er hellig».