Jeg har lest Sivilombudsmannens kritiske rapport, samt debattinnlegget i Aftenposten fra dosent Fredrik Holth, og registrerer at vi har forskjellige oppfatninger. At noen begrunnelser ikke har vært gode nok, kan jeg være enig i. Men at dispensasjonene som er gitt, er av en slik karakter at strandsonen er gjort mindre tilgjengelig som en følge av dispensasjonene, er jeg ikke enig i. Vi snakker om mindre tiltak, tilbygg eller erstatningshytter. Med andre ord tiltak på allerede bebygd areal, og som da som en naturlig konsekvens allerede er privatisert. Jeg har vært medlem av planutvalget for byggesaker siden 2011, og var leder i den tidsperioden som Sivilombudsmannen har undersøkt, og er svært kritisk til. Under tidligere leder, Trine Jørgensen Dahll, sitt lederskap og senere undertegnede, har strandsonen vært viktig og dispensasjoner er gitt etter nøye vurderinger og befaringer, og som i de fleste tilfeller har vært enstemmige vedtak.

Det er vanskelig å se for seg at plan og bygningslovens bestemmelser og lovgivers begrunnelser i forarbeidene til loven er ment slik at det nærmest er umulig å få en tillatelse til tiltak på allerede bebygd eiendom i strandsonen. Plan og bygningsloven (pbl) § 19–2 sier bl.a. følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Det er dette vi har vurdert, og som i de fleste tilfeller er blitt til enstemmige vedtak i utvalget. Jeg kan vise til et nylig vedtak i hovedutvalget, som ble enstemmig vedtatt etter forslag fra undertegnede, hvor det søkes om tillatelse til erstatningsanneks. Annekset er i dag på 16,2 kvm og søkes utvidet med 13,6 kvm – totalt 29,8 kvm. Bygningen vil bli liggende skjermet bak en fjellkolle i god avstand til sjøen, og vil heller ikke bli eksponert fra sjøen. Bygningen vil ellers bli liggende på innmark i tilknytning til hytte og hovedhuset på eiendommen og vil derfor ikke ha noen negative følger for allmennheten. Jeg mente da at dette var en god begrunnelse for å kunne gi dispensasjon. I ettertid finner jeg også støtte for en slik begrunnelse i Sivilombudsmannens rapport, men hva er resultatet etter et enstemmig vedtak i utvalget, som for øvrig var på befaring før vedtaket og mente det her opplagt var grunnlag for å gi dispensasjon? Fylkesmannen sier nei og påklager vedtaket. Om settefylkesmannen kommer til et annet vedtak kan en håpe på, men jeg frykter at svaret er gitt.

I motsetning til Dosent Fredrik Holt, som i forbindelse med høringen om kommunene kan gis økt adgang til dispensasjoner mener at lokaldemokratiet bør svekkes ved å overlate muligheten til dispensasjon og ulovlighetsoppfølging til Fylkesmannen, håper jeg at resultatet blir at kommunene kan gis økt adgang til dispensasjoner innenfor ovennevnte situasjoner. Ellers føler jeg meg trygg på vedtakene som er gjort knyttet til strandsonen selv om enkelte ikke har vært godt nok begrunnet. Fortsatt god sommer!

Kjell Ove Heistad

Medlem av Hovedutvalg for plan og bygg i Kragerø