Butikkene er fulle av julegodt og andre juleprodukter. Endelig er juleskum, julenisser og julekuler i butikken, og mange gleder seg til å fråtse litt i desember. Men hvordan klarer dagligvarekjedene å få folk til å bli så fristet?
– Butikkene vil gjerne at det skal være bugnende hyller fram mot julaften, fordi mange kjøper mye godteri fram mot jul. Hvis det ligger noe igjen og slenger i hyllene, litt her og litt der, ville de fått solgt mye mindre, sier dagligvareekspert og NHH-professor Øystein Foros.
– Vi kjøper gjerne mer når vi ser det er mye av noe, påpeker han.
Større betalingsvillighet
Også dagligvareekspert Erik Fagerlid mener dette er en strategi fra dagligvarebutikkenes side, og at du får mer lyst til å handle noe når det er fullt i hyllene enn om du må ta det siste produktet som ligger innerst inne.
– Samtidig liker butikkene å bryte det vanlige handlemønsteret ditt. Når det er jul, Halloween, farsdag og grillsesong vil de gjerne vise at de er til stede, og gjerne få deg til å handle hos en annen butikk enn der du vanligvis handler, sier han.
– De bruker denne typen varer til å dra inn flere kunder, mener Fagerlid.
Han sier også det finnes flere eksempler på at kjedene har større marginer på enkelte julevarer, selv om det ikke alltid er sånn.
– Når vi er i julemodus, så er betalingsvilligheten litt større enn ellers. Rasjonaliteten til forbrukerne går litt ned når vi er i festmodus, sier han.
Selv om du kan finne mye av det samme godteriet ellers i året, lar vi oss friste av den fine juleinnpakningen.
– Er det nisser eller stjerner på, kan vi være villige til å betale én krone mer, sier Fagerlid.
– Dårlig nytt
Fedmeekspert Jøran Hjelmesæth reagerer på at butikkene sørger for fulle godterihyller for å selge mest mulig inn mot jul.
– Jeg synes ikke noe særlig om det. Dette er skikkelig dårlig nytt for folkehelsen, sier han til Nettavisen.
– Det rimer også veldig dårlig med intensjonsavtalen dagligvarekjedene har med helsemyndighetene om å bidra til å blant annet redusere folks sukkerinntak, sier Hjelmesæth.
Hjelmesæth påpeker at det er i høytider og ferier man spesielt legger på seg. Når man fristes til å kjøpe mye godteri inn mot jul, kan det ha en svært alvorlig negativ konsekvens for folkehelsen, og påføre spesielt barn og ungdom fedmerelatert sykdom.
Er du overvektig eller har fedmeproblemer fra før, er du også ekstra utsatt for å falle for fristelsen å kjøpe julegodteriet det «flyter over» av i butikkhyllene i november og desember.
– De kan utvikle enda verre fedme, og kan gå mer opp i vekt enn gjennomsnittspersonen, sier Hjelmesæth.
Så ille kan det gå
Likevel trenger du ikke å ha overvekt- eller fedmeproblemer for å gå opp i vekt i julehøytiden. Mange går opp rundt ett kilo hver jul, og det går raskere å legge på seg enn du kanskje tror.
– For å gå opp ett kilo må du få i deg 7000 flere kalorier enn du trenger. Det vil si at dersom du spiser en halv plate stor melkesjokolade, på cirka 500 kalorier, hver dag i to uker, går du opp ett kilo, forklarer Hjelmesæth.
Samtidig må vi heller ikke glemme julebrusen og den fete maten. Drikker du en halvliter sukkerholdig brus hver dag, får du i deg rundt 250 kalorier, og med fet julemat i tillegg kan du plusse på 2-300 ekstra kalorier, forklarer fedmeeksperten.
Med cirka 100 gram sjokolade, en halv liter brus og fet julemat i tillegg til all annen mat du spiser på én dag, hver dag i to uker, har du fort gått opp to kilo.
– Du får jo litt hjelp av forbrenningen også, men holder du på bare ett av disse kiloene, er du ute og kjøre, sier Hjelmesæth.
For ett kilo her og ett kilo der kan være ganske problematisk. Det er nemlig ikke så lett å holde vekten nede, selv om du etter jul klarer å gå ned det ene kiloet du har lagt på deg.
Hjelmesæth mener derfor det er en myte at det du spiser mellom jul og nyttår ikke betyr noe. Mange går opp i vekt i høytidene, og sliter med å ta av kiloene etterpå.
Det er to problemer med å gå opp ett kilo her og ett kilo der: Kroppen ønsker alltid å opprettholde høyeste vekt og hyppige slankekurer tukler med forbrenningen din, noe du kan lese mer om her.
Vi har sett på kaloriinnholdet på flere typer julegodteri:
- Juleskum Cloetta 200 gram: 700 kcal
- Stor Marsipangris i Eske 193 gram: 829,9 kcal
- Marsipangris med Sjokolade 65 gram: 292,5 kcal
- Freia Julenisse 100 gram: 547 kcal
- After Eight 200 gram: 856 kcal
- Nidar Stratos Julefigurer 140 gram: 756 kcal
Lokker kunder med tilbud
Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge, bekrefter det ekspertene sier om at det er viktig å ha fulle hyller av julegodteri. Det gjør det mer fristende for forbrukerne enn om det er utplukket og tomt.
– Det er ikke god butikk å komme i en situasjon hvor vi har for lite i hyllene, sier han, og legger til:
– Det er ingenting som irriterer kundene mer enn å ikke få det de vil ha. Det blir jo så klart utplukket og tomt av noen varer, for eksempel i en priskrig, og det er ikke bra.
Viktigheten av å ha nok helt fram til jul, er også noe av årsaken til at det ofte er mye godteri i hyllene igjen etter jul – som butikkene setter ned i pris.
Selv om Coop ser på hvor mye de solgte året før, er det vanskelig å beregne eksakt hvor mye de trenger. I år har de dessuten tatt høyde for høyere omsetning sammenlignet med fjoråret, på grunn av koronasituasjonen. Det er heller ikke mulig å etterbestille julevarer.
– Det er et sjansespill i forhold til svinn, for noen varer har kort holdbarhetsdato, sier dagligvareekspert Fagerlid.
Han forteller at både leverandørene, for eksempel Nidar og Freia, og butikkjedene selv er med på risikoen det er å ta inn mer julegodt enn de nødvendigvis selger.
– Det kan føre til at vi kaster mer, og det er ikke bra for folkehelsa. Hvis en sjokoladeplate som ligger ved kassen koster fem kroner i januar, ryker jo nyttårsforsettet den første uken. Det er ganske dårlig gjort, sier Fagerlid noe humoristisk.
Billige julevarer er heller ikke noe kjedene tjener på isolert sett, men det bidrar likevel til lønnsomheten til butikkene, mener Fagerlid.
– Når du drar inn i butikken for å kjøpe julevarer på salg, kjøper du gjerne alt annet du trenger i dagligvarebutikken samtidig, forklarer han.
Tar avtalen på alvor
Kristiansen sier at de tar intensjonsavtalen, som Hjelmesæth trekker fram, på alvor, og den er viktig gjennom hele året.
– Vi jobber målrettet med både innovasjon og forbedringer av dagens produkter for å nå målene vi har satt i intensjonsavtalen. Samtidig fremmer vi også sunnere produkter som skal dytte forbruker i retning av en sunnere handlekurv, sier han.
Mens fedmeekspert Hjelmesæth påpeker at det du spiser mellom jul og nyttår kan ha stor betydning for vekten din, ser ikke Coop på det du spiser i denne perioden som det største problemet.
– Vi skal ikke ta på oss noen ekspertrolle, men tenker at det ikke er det vi spiser mellom jul og nyttår vi legger på oss av, men det vi spiser mellom nyttår og jul. Nå blir det en annerledes jul, og det er viktig å løfte blikket litt og kose seg litt, sier Kristiansen.