Det finnes ingen bruksanvisning for foreldre: – Det er ingen skam å gå på kurs

DRANGEDAL: Det kommer ingen bruksanvisning med foreldrerollen, som kan være tøff, utfordrende og vanskelig. – Det er ingen skam å gå på kurs, sier Ida Kåsa.

DEL

(Telemarksavisa) Det er lys og stemmer i kommunestyresalen i Drangedal på kveldstid en torsdag kveld. Men denne gangen er det ikke vanskelige prioriteringer i politikken som skal få en avgjørelse. Nå er det i stedet foreldrepar som har satt seg på ned for å lære mer om den vanskelige foreldreoppgaven. Denne kvelden er det litt færre foreldrepar på plass av ulike årsaker.

– Vi er vanligvis åtte stykker her, men i kveld er det flere som ikke kan, forklarer kursleder Brit Elin Kilane.

– Ekstra kaos

En av dem som er på plass, er Ida og samboeren Kim Rønningen. De har to barn sammen, en hver fra tidligere forhold.

– De er nesten like gamle, de er begge fem år akkurat nå. Vi har begge en fra før. Det blir litt ekstra kaos med to på nesten samme alder, forteller hun.

De ble spurt om de ønsket å gå på foreldrekurset.

– Det er greit å lære noe, vi ble spurt og vi takket ja. Vi opplever det som nyttig. Ting kan bli mer positivt, og vi prøver å legge bort noen av uvanene som vi har lagt oss til.

Hun anbefaler alle å ta et kurs.

– Du trenger ikke å ha store problemer for å gå på kurs. Det er for alle. Jeg var litt skeptisk i begynnelsen, og tenker at man kan ha gjort mange feil, men det handler ikke om det.

– Ingen skam

Ida er innflytter til bygda, og kommer fra Skien.

– Det er greit å bo her, det har jeg gjort i ett år, forteller hun.

Hun har funnet seg en krokunge som ikke ønsker å flytte fra Kroken, og da var det hun som valgte å bryte opp.

Småbarnsmoren synes ikke at det er flaut å lære noe nytt.

– Det er ingen skam å gå på kurs, vi bare lærer noe. Jeg er ikke redd for å si at jeg går på kurs og forteller det til andre. Det er ikke hemmelig. En vil alltid lære noe mer, sier hun.

Flue på veggen

Kurset strekker seg over sju-åtte kvelder, og TA får lov til å følge med på den første timen på den tredje kvelden.

– Det hender at ting er ømtålige. Vi spør ikke om vanskelige ting mens du her. Vi prøver å få til en god dynamikk, og du er et fremmedelement, påpeker hun.

Kurslederen påpeker at en ikke trenger å ha store problemer for å melde seg på kurs.

– Jeg skulle ønske jeg kunne gjort det samme da jeg var yngre og hadde behovet for det. Jeg vil gjerne hjelpe dem som strever, og jobber metodisk gjennom åtte uker, forteller hun.

Grensesetting er noe foreldre gjerne vil lære noe mer om i starten, men det kommer lenger ut i kurset. Hun sammenligner det med å bygge et hus. Grensesetting er taket som blir satt opp på slutten av byggeprosessen.

– Kurset er noe alle har nytte av, uansett om en har store eller små vansker, påpeker hun.

Tre år

Foreldrekurs kan være en mangelvare i mange kommuner. I Drangedal har det pågått i tre år. Det kan være vanskelig å være foreldre, og det er heller ikke lett å bli enige foreldrene imellom hva som er det rette svaret til barna.

I Drangedal bruker de International Child Development Programme (ICDP). Det er ifølge nettsidene til ICDP Norge et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. ICDP ble utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye ved Universitetet i Oslo. ICDP er anerkjent og benyttet av blant annet UNICEF og WHO.

– I samtaler tar vi tak i det som allerede er bra og bygger videre på det. Programmet består av tre tema; følelser, skape forståelse og regulering/grensesetting. Det kan være fint å treffe andre foreldre og lære og lære sammen med og av hverandre. Man blir litt mindre alene da, mener Kilane. Hun oppfordrer foreldre til å ikke sitte alene med utfordringer og bekymringer.

Artikkeltags