Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hytteeier Erland A. Terjesen går i rette med mitt innlegg om de fastboendes rett til å stille krav til kommunebudsjettet. Men istedenfor å holde fast på artikkelens hovedpoeng, lokaldemokratiets vilkår, griper han fatt i det språklige bildet på slutten og slår fast at det er feil at det er de fastboende som betaler gildet. Uten hytteeiere og andre turister ville Kragerø ha vært like «dødt» året rundt som på vinteren, hevder han, og viser til de inntektene som ikke kommer fra fastboende, men blant annet fra staten. Som om fastboende i en kommune ikke er en del av staten.
Vi vet selvfølgelig at håndverkertjenester gir betydelige inntekter. Vi lever tross alt i en by som vokste fram på grunnlag av trelasthandel. Men alle som bor her leverer sitt arbeid og sine tjenester og betaler sin skatt og avgifter til kommunen og staten, og vi har ikke et samfunn der de mest kjøpesterke bestemmer. Vi prøver å regulere rettigheter og plikter ved hjelp av lover og demokratiske vedtak, og da blir det et poeng nettopp å legge vekt på de fastboende. Men alle nyter godt av det norske velferdssamfunnet, også folk som bare er på besøk. Kragerø kommune må jo blant annet oppjustere den lokale helseberedskapen for å dekke en mye større befolkning om sommeren.
Fastboende/deltidsboende – artikkel av Aslak Thorsen
Hvis Terjesen mener at Kragerø er et dødt samfunn på vinteren, så burde han kanskje bodd her året rundt og sett at fabrikker, verksteder, butikker, frisører, kafeer, banker, it-virksomheter, husbyggere, skoler, barnehager, hjemmesykepleie og aldershjem snurrer og går ved hjelp av folk som går trofast på jobb i vinterkulda. Til og med «turistbedrifter» som hoteller går bedre og kan sysselsette flere når det er virksomhet i lokalsamfunnet hele året.
Mener Terjesen kanskje at det motsatte av «dødt» lokalsamfunn er et prangende og støyende ferieliv? I så fall kan det være interessant å høre om han også vil ha æren for økende villmannskjøring med hurtigbåter på fjorden, sommerbutikker som dukker opp og skummer fløten av feriepengebruk i konkurranse med helårsbutikkene som strever for å betjene befolkningen hele året, eller om han vil ha medansvar for travle utesteder som blomstrer til høy musikk og rådyre drikkevarer - i sommerukene, og som går konkurs og forsvinner så fort ferietida er over og etterlater seg gjeld som ofte må dekkes av lokale leverandører og av ansatte som ikke har fått lønn. Feriepenger kommer som kjent bare en gang i året, så sommerturisme er en ustabil økonomi.
- En ordfører som refser sine velgere
Hyttegjestene selv privatiserer ofte strender og svaberg i skjærgården og representerer et kolossalt byggepress i den sårbare skjærgårdsnaturen. Der har utviklinga gått så langt at vi for lengst er blitt pålagt statlige restriksjoner.
Så en kan absolutt si at innbyggerne i lokalsamfunnet betaler en pris for turismen. Derfor ville jeg presisere de fastboendes betydning når lokalpolitikerne skal fastlegge hva kommunens penger skal brukes til.
«Deltidsbeboere» er selvfølgelig velkommen i Kragerø - i hvert fall så lenge de ikke jukser med boplikten. Men det er vi som bor her hele året og som betaler skatt hit som har stemmeretten. Det lærer de fleste i Norge allerede i 4. klasse på skolen.
Aslak Thorsen