Gå til sidens hovedinnhold

Det dreier seg ikke om stygt eller pent

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er ikke bare i Kragerø vi diskuterer arkitektur og byutvikling. Debatten har nådd hovedstadsavisenes lederspalter og kommentarsider. Arkitekter blir fornærmet etter å bli beskyldt for ikke å kunne jobben sin, og lokale politikere overlever ikke i diskusjonen. Det er visst vanlig at de ikke gjør den jobben de er valgt til: Å stille krav til byggherrer om å legge til rette for medvirkning for de som bor i utbyggingsområdet.

På de såkalte sosiale medier spriker debatten som vanlig til alle kanter slik at de fleste mister tråden. Mange tror det dreier seg om stygt eller pent, og at klassisk byggeskikk er best.

Men det finnes selvfølgelig moderne bygg som er fine. Problemet ligger i manglende respekt for menneskevennlig byplanlegging. Utsikt og møteplasser blokkeres av dominerende nybygg som prioriteres foran eksisterende bebyggelse. I Kragerø blir det et slags omvendt amfi, ved at høye blokker tillates foran boliger med beskjeden høyde.

Arkitekturskribenten Ronny Spaans i «Dag og Tid» er ikke i tvil om at problemet ligger i at Plan- og bygningslovens kapittel fem blir nedprioritert av lokale kommunalpolitikere. Loven krever nabo-medvirkning, men byggesaker i kommunene gjennomføres så langtekkelig og uoversiktlig at naboene til ny utbygging ikke får sjansen til å øve reell innflytelse. Slik som i Kragerø altså. I tillegg tillot Regjeringen for fem år siden nye muligheter til å gi lokale dispensasjoner - «av hensyn til næringslivet». Gjett hvem som da ikke blir tatt hensyn til!

Kragerø er ikke preget av vakre bygg, men vår lille by har få store bygninger, annet enn de som har en samfunnsmessig overordnet funksjon som kirke, skole, tollbod, jernbane. Det er kanskje den ustyrlige sammenblandingen av både stygt og pent i klattvis små-bygging på trange tomter som gir Kragerø sjarm og som gjør at besøkende kaller byen malerisk. Men da er det ikke bare hvite hus, og ikke ensformige «brakkebyer» som ødelegger naturlig kontakt med sjøen. Nå kan vi lure på hvor utbyggerne vil få lov å slå til neste gang. Strandlinja i Kirkebukta er ofret, bevaringsområdet Andølingen er havnet i skyggen av det nye rådhuset, Jernbanekaia skal ikke lenger ha plass til skip, men bli «Solsiden» for nye (eller gamle) innbyggere med god tid og på Øya skal det komme bygg som vil skjule mye av Østre Øya sett fra byen, og byen og sjøen sett fra Øya. I Smedsbukta er det bygget en kunstig odde med plass til enda en brakkeby bakom. Det vil ikke hjelpe naboene, som antakelig snart vil bli omtalt med den turistvennlige betegnelsen «Gamlebyen», slik at de også vil bli beglodd.

Så lenge utbyggerne ikke nøyer seg med nedlagte industriområder utenfor byen og lager hyggelige boområder med skånsom tilrettelegging til naturen omkring, vil Kragerø snart slippe opp for «utviklingsområder». Hvis de ikke skal begynne å rive i selve sentrum da. Med krav til sol, tett kobling til sjøen og helst restaurantliv i nærheten, er det kanskje bukta i sentrum av Kil som står for tur? En tre-fire etasjers blokk der vil kanskje kunne kalles utvikling, men jeg vet om mange som vil kalle det noe annet.

Det er få måneder til stortingsvalget, og det blir spennende å se om Kragerøs velgere vil la stemningen gå imot lokale kandidater som egentlig er på vei til hovedstaden for å kjempe for andre verdier. Men det er god tid for de som er blitt så sinna at de ønsker å danne et byparti før neste kommunevalg om to år. Slik at de kan splitte den lokalpolitiske makta som nå tar kvelertak på vår lille by.

Aslak Thorsen

Kommentarer til denne saken