Nei, den siste norske sjømann har ennå ikke gått i land

Nyttårsaften om bord

Nyttårsaften om bord Foto:

Av
DEL

LeserbrevSer i KV på nett at Tor Thorsen har gitt ut bok om sin sjømannstid - gratulerer med det.

For å nyansere bildet litt: Det er fortsatt en god del norske seilende sjøfolk – selv om «deep sea»-segmentet nok er utsatt for sterkest press. Det er vel i offshore at de fleste norske sjøfolk fortsatt har sitt arbeidssted, men også i innenriks ferjetrafikk og i short-shipping/fraktefart er det norske – i hovedsak offiserer, riktignok.

I mitt rederi er vi ni norske kapteiner, én norsk maskinfører + en norsk kadett på dekk – men også en dansk, en russisk og en islandsk kaptein. Mye er avhengig av politikk – som alt annet – og «money rules».

Det er grunnleggende stor interesse blant unge for en maritim utdanning og karriere, men rederiene er ikke flinke nok til å ta de unge videre til stabil yrkessituasjon – derfor mister mange motet og skifter fokus og jobb. NSOF (Norsk Sjøoffisersforbund), DNMF (Det Norske Maskinistforbund) og NS (Norsk Sjømannsforbund) jobber alle med framtidsrettet agenda og politikk – faktisk av og til i medvind, men mot tunge motkrefter – altså profittjag hos rederier. Tilpasningen til EU er også naturligvis merkbar.

Men igjen – dette er i stor grad løsbart med politisk vilje fra sentralt hold.
Selv er jeg fortsatt aktivt seilende som sjøkaptein – valgte kanskje «riktig» og satset på short-shipping som ung, og det har til nå blitt mer enn tretti år til sjøs – hovedsakelig i europeisk fart/Skandinavia/norskekysten, men også med Afrika i passet.

For min del, så ligger vel framtiden bak meg – men jeg har en sønnesønn som er godt i gang med utdanning til maskinist og senere maskinsjef, og jeg vet at det er minst en kar til fra Tåtøy som har valgt det samme – Remi er hos Color Line og Sebastian er visst nå i Singapore, begge på opplæringskontrakt og under utdanning.

Slikt varmer et gammelt sjømannshjerte – blir derfor litt lei når yrket ikke framsnakkes, men omtales slik at vi føler oss som «museumsgjenstander» – fy skam!

Men mer politikk: Kystverket har via politiske vedtak fått gjennomført likestilling (les EØS regler) mellom norske og fremmedlandske navigatører på norskekysten, med det som resultat at tidligere innført ordning for seilas uten los om bord (Farledsbevisordningen) nå er innskrenket – også for oss som har hatt uinnskrenket rettighet gjennom mange år.

Dette betyr økte utgifter for rederier som opererer fartøy langs «riksvei nr. 1», og minsking av forskjell mellom norske og utenlandske sjøarbeidere – og er nok i bunn og grunn hovedsakelig en profesjons"kamp» mellom norske sjøoffiserer og Kystverket (Lostjenesten).

I dag følges all kommersiell trafikk med sporing, og rettigheter fornyes på basis av elektronisk historikk. Har du ikke vært på kysten av Troms og Finnmark i det siste kan du nok ikke navigere der, nei.

Det er innført en dårlig ordning – en spiker til i kista. Og sikkerheten? Prøv å ta en prat med en russisk eller ukrainsk navigatør på engelsk – det er en gøyal øvelse. Dette gjelder jo oss på broen, så derfor er jeg glad for at de nevnte unge velger maskin – selv om jeg jo aldri ville ha byttet, for egen del. Time will show.

Men havet med alle kjente (og hittil ukjente) muligheter, oljen, fisken, vindkraft, transport av passasjerer og last er en avgjørende viktig stolpe i en framoverlent politikk – mitt eget skip skal eksempelvis bygges om til hybrid i år – og fra 1. januar er det innført reduksjon i svovelinnhold i brennstoff fra 3,5 til 0,5 prosent (world wide – i «nærfartsområder» – Nordsjøen, Østersjøen o.a.) – er det allerede siden 2015 tillatt maks 0,1 % svovelinnhold i brennstoff. Dette er en kjempestor miljømessig forbedring – men nedsiden er vel økt kostnad, for alle brukere av skipsfart. This for now – Godt år!


Neverdalsbukta Anchorage, i vent på kailedighet i Glomfjord for last til Island.


Kaptein Sverre K. Anker Eikenes

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags