Myten om hovedbyens vannveier

Fra Historieglimt 2002: Utsnitt fra Kragerøs matrikkelkart 1870-årene.

Fra Historieglimt 2002: Utsnitt fra Kragerøs matrikkelkart 1870-årene.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LESERBREV: I KV 16. august filosoferer Arno Mong Daastøl underfundig om hvorvidt den gamle myten om at det gikk et sund fra Pettersholet via Torvet og Storgata til hjørnet ved Central Hotel, og derfra ned til sjøen ved El Paso, kan ha et snev av sannhetsverdi.

Han forteller at det sto fortøyningsringer eller bolter i fjellet bak Torget, som altså skulle vært farbart for fartøyer? Og den lave, gamle bua ved Kystbokhandelen, hvis gulv ligger cirka 50 centimeter lavere enn nåværende gate, skulle dermed ha vært et båthus!

Det er imidlertid riktig nok at man for to eller tre hundre år siden på sine steder over våte partier måtte legge kavlebroer for å kunne gå noenlunde tørrskodd «rundt byen». Ved Prestebrua i nåværende Torvgata var det lagt slike stokker på tveers i veifaret, for der rant selvfølgelig alt vannet fra Løkka og Kirkegata ut som en bekk. Det nåværende Torvet var derfor svært våtlendt, visstnok med en liten fjellknaus som en holme midt på. Der sto et par furuer. Derfor måtte Rådstua (1767) fundamenteres på tømmerflåter, slik nok også Legatgården (1848) er fundamentert (se setningene).

Særlig senhøstes går det fortsatt mye vann fra Løkka og Skriverheia ned til Torvet, men nå i rør. Men landhevningen etter istiden var nok allerede i middelalderen kommet så langt at det ikke lenger var åpent sjøvann langs Daastøls formodede led fra Pettersholet til sjøen ved Barthebrygga.

Ser man på et kotekart over sentrum, er det utenkelig at annet enn et eventuelt bekkefar har fulgt Rådhusgata ned til Lunøes brygge. Selv ikke en pram kunne ta seg frem her verken oppstrøms eller nedstrøms. Derfor er det gamle, laftede halve skuret ved Kystbokhandelen ikke et båthus, men en siste rest av uthusene til kammerråd Knøpper i 1785, tollkasserer Bildsøe, koffardikaptein Balle, og flere eiere tidlig på 1800-tallet (se U.H. i Historieglimt 2002 om Central Hotels historie). Siste eier før hovedbygningens utvidelse i 1852 var enkefru Thornsohn, som døde 90 år gammel i 1849. Da var den lille bua vi snakker om, trolig rundt 100 år gammel.

Noe båthus har den nok aldri vært, men et lavt, laftet uthus som hørte til eiendommens «bondegårdstun» rundt gårdsplassen. Da Kragerøs matrikkelkart ble tegnet i 1870-årene (se Historieglimt 2002, side 90), hadde eieren, trelasthandler Frederik Joachim Mürer, allerede revet ytterste halvpart av det laftede «båthuset» for å få plass til «anneksbygningen» som i dag huser Kystbokhandelen, mens resten av uthuset ble stående innover mot heia.

Ulf Hamran

Les også «Pinnebyen» på pælær og plank

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags