Gå til sidens hovedinnhold

De usynlige straffede - «Not my crime- still my sentence»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Jeg sier at pappa jobber i utlandet. Da slipper jeg å fortelle vennene mine at pappa egentlig er i fengsel»

Vi i Kirkens Bymisjon er i juni måned med på å markere «De usynlige straffede» sammen med en rekke organisasjoner i hele Europa.

Hvem er de usynlige straffede?

Jo, det er barna til foreldre som soner. De har ikke gjort noe galt, men straffen rammer dem.

Barna mister daglig kontakt med forelderen sin, som for de fleste barn er en av de aller nærmeste de har i livet sitt.

Siden pandemien brøt ut, har situasjonen for barn med en forelder i fengsel, ført til at de ikke har fått komme på besøk.

I tillegg til savn og lengsel etter forelderen, kan barna oppleve at de blir stigmatisert og føler skam for at deres forelder har gjort noe galt.

Det europeiske nettverket COPE- Children of prisoners Europe, har en kampanje hvert år i juni med mål om å sette ekstra fokus på barn av innsatte.

Kampanjen bruker setningen «Not my crime- still my sentence». Formålet er å bidra til bevisstgjøring og bedring av situasjonen for barn som har foreldre i fengsel.

Barn av innsatte kalles ofte for «usynlige» fordi de har fått veldig lite oppmerksomhet.

I dag finnes det ikke et lovpålagt system i Norge som fanger opp hvor mange barn som er berørt av foreldres soning.

Det er anslått at det kan være mellom 6000-9000 barn årlig som opplever å ha en forelder som gjennomfører straff.

Barnas situasjon kan være preget av hemmeligholdelse og et ønske om å holde situasjonen skjult for omverdenen. Derfor kan det være vanskelig for lærere, helsesykepleiere og barnehagepersonell å få informasjon om at barn de er i daglig kontakt med, har en mamma eller pappa i fengsel.

Barna har kanskje også fått beskjed om å ikke fortelle det til noen og det kan oppleves ensomt og vanskelig i tillegg til skam og tabuet knyttet til foreldres fengsling.

«Mange barn vi har snakket med sier at de trodde de var de eneste som hadde det sånn».

Selv om mamma eller pappa har gjort seg skyldige i noe, så kan de være gode foreldre og dypt savnet av barna. Barna bekymrer seg også for hvordan forelderen har det i fengsel.

De kan også selv oppleve sorg og savn, sinne og skyldfølelse for den situasjonen familien er i. For barn som lever i en slik situasjon kan det være vanskelig å konsentrere seg på skolen, de kan oppleve søvnproblemer, streve med fysiske plager og noen kan få utfordringer knyttet til aggresjon.

Andre barn kan oppleve lettelse når en forelder fengsles. Felles for alle er at de har et behov for å snakke med noen om sine tanker og følelser.

«Jeg ble nesten glad da mamma fortalte at pappa var i fengsel for da vet jeg at noen passer på han så han ikke gjør dumme ting lenger», sa en gutt på 8 år som har vært i kontakt med Kirkens Bymisjon.

«FRI barn og familie» er et tiltak i Kirkens Bymisjon som holder til i Drammen, Hønefoss, Tønsberg og er nettopp startet opp i Grenland og Arendal.

Stiftelsen Kirkens Bymisjon Aust-Agder og Telemark er vår stiftelse og Kragerø har nå det samme tilbudet som byene som er nevnt over.

Vi har ansatt Siri i Arendal og Silje i Porsgrunn som begge har bred kompetanse og arbeidserfaring for å jobbe med dette.

Vi kan følge opp barna og foreldrene med støttesamtaler eller foreldreveiledning. Vi sprer informasjon nasjonalt og særlig gjennom nettsidene til Kirkens Bymisjon i Oslo,

Drammen og Tønsberg. Der kan man lese om våre tilbud og andre tjenester vi tilbyr familier som er i målgruppen.

Eksempler er besøk i fengsel, familieaktiviteter og chattetjenesten ifengsel.no. Alle tilbudene er gratis lavterskeltilbud og en trenger ingen henvisning for å benytte seg av tilbudene.

Foreldrenes handlinger er aldri barnas skyld og vi har et stort håp om at denne gruppen barn skal slippe å bære den byrden det er å holde hemmelig hvor foreldrene befinner seg eller hvilken situasjon familien befinner seg i.

Kirkens Bymisjon har noen steder i landet et tilbud hvor barn kan treffe foreldre i en helt vanlig bolig. Boligen er innredet slik at rammen rundt besøket blir hverdagslig med kjøkken, stue og bad.

Det kan være barn fra andre byer som kan treffe mamma i byen hun soner eller det kan være barn fra hjemstedet som får treffe forelderen som får komme på besøk slik at barna slipper å reise.

«Vårt mål er at alle barn skal ha muligheter til å snakke med noen om det de bærer på og at de skal oppleve at det også finnes tilbud som er tilrettelagt for dem».

Kari Sveberg,

Virksomhetsleder

Kirkens Bymisjon Kragerø

Kommentarer til denne saken