Sommerferien står for døra. For mange blir det bilferie enten i Norge eller i utlandet. Denne kronikken handler ikke om årets ferieplaner, men ferieturer fra en «svunnen tid» i en Volkswagen Polo cirka 1980-modell.

Vi, det vil si familien, hadde gått til anskaffelse av en nesten ny bil, en grønn Polo med den minste motoren som fantes. Med tanke på at familien besto av fem personer, tre av dem barn som var i tenårene eller nærmest seg den alderen, så var ikke den «nye» bilen akkurat en feriebil.

Vår første ferietur med Poloen i 1981 gikk til Slagelse på Sjælland i Danmark. Grunnen til at valget falt nettopp på denne byen, var at Kalstadkilen skolemusikk i Kragerø hadde fått kontakt med Slagelsegarden. En kontakt og et samarbeid som besto i nærmere ti år.

Familien Lande fikk mange kontakter, ikke minst med Tage og Rita, som ordnet med sommerhus for oss til vår første sommerferie nær Slagelse.

Så var det å pakke Poloen for ferieturen. Bagasjerommet, hvis man kan si at Poloen hadde «bagasjerom», var lite. Derfor hadde vi utstyrt den lille grønne bilen med takgrind med bagasjepose. Resten av bagasjen ble plassert inne i bilen.

Med bilen fullastet bar det med «Peter Wessel» til Frederikshavn, før vi tøffet nedover Jylland på langs. Lyden fra motoren på Poloen hørtes ut som lyden fra en symaskin. Vi kom oss greit fram, selv om det ble noen timers venting på Fyn for å komme videre med ferje til Sjælland.

Etter hvert som ungene vokste opp, ble det trangere og trangere i baksetet. Det at ungene ble eldre, medførte at de måtte/skulle ha med seg mer bagasje på ferieturen. En stor radio, ikke akkurat en reiseradio, var blant tingene som måtte med. Denne ble plassert på dørken mellom framsetene og baksetet.

Et av årene vi dro på ferie til Slagelse var seilbrett virkelig i skuddet. Seilbrett måtte vi ha med, aller helst to. Etter litt fram og tilbake ble det med ett. Dette ble tjoret godt fast over bagasjeposen. Det må ha vært litt av et syn! Også denne gang kom vi trygt og godt fram til sommerhuset. I flere år fikk vi leid det samme stedet, men ikke hvert år. Som nevnt, hadde vi mange gode venner i Slagelse, hver ferie ble en opplevelse.

Da vi denne gang skulle ta farvel med et vennepar, oppdaget jeg en politibil med blålys bak meg. Ingen tvil om at hjertet slo noen ekstra slag. Skulle ferien ende slik? Ut av politibilen kom en betjent med et stort smil. Det var en av vennene våre som ville si farvel.

Poloen holdt det gående i mange år. Men vi måtte skifte støtdempere bak etter hver ferietur.

Nils Jul Lande
Frilansjournalist