Gå til sidens hovedinnhold

Byutvikling, arkitekter og utbyggere. En kommentar til David Løffler

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Innledningsvis skal sies at det er svært prisverdig at arkitekt David Løffler, på samme måte som da han deltok på Kragerø Bys Venner i fjor om «Kragerø 2030», velger å gå aktivt inn i den pågående debatten om hvordan småbyen Kragerø skal utvikles. Vi i Byvennene vil gjerne kommentere noen av hans synspunkter, gitt i leserinnlegg i KV 27. juli.

Løffler mener at det ikke er grunnlag for vår påpeking av mangel på engasjement fra utbyggeres og arkitekters side når det gjelder utviklinga av byen: «Engasjementet er stort», sier Løffler, - men legger til at byutvikling er et så innfløkt tema at lokalavisa ikke er et tjenlig forum for debatter om dette. Kragerø Bys venner betviler ikke utbyggernes og arkitektenes engasjement, men føler nok at engasjementet er mer motivert av mulighetene for arbeidsoppdrag og fortjeneste enn av genuin interesse for byens framtidige ve og vel – som særegen småby.

At synspunkter og debatter omkring utviklinga av Kragerø ikke skal kunne skje gjennom lokalavisa, er vi ikke enige i: Alle artikler og leserbrev om Skrubben, B 13, Havnefronten og de nære sjøområdene, viser med all ønskelig tydelighet at lokalavisa er et egnet forum både for informasjon og meningsutvekslinger. Skulle utbyggerne og deres arkitekter likevel føle at lokalavisa ikke er et egnet «format», står det dem jo fritt å arrangere for eksempel informasjons- og debattmøter (men da selvsagt ikke av den ikke-annonserte arten som ble gjennomført i kinoen på forsommeren). Ettersom kommunen ikke følger opp verken anbefalinger fra Riksantikvaren eller egne løfter om slike møter, vil møter (i tillegg til de Byvennene står for) initiert av utbyggerne og deres arkitekter være kjærkomne – og i tråd med Løfflers eget utsagn om at «vi ønsker å fremme brukermedvirkning som metode».

Løffler redegjør i leserinnlegget sitt om situasjonen for det såkalte «Tollbodenkvartalet»: Det er jobbet fram et skisseprosjekt, presentert i Torvgata 5, - forut for detaljreguleringsplanen som er under arbeid. I sin forhåndsprosedyre for den bebudede planen, som opplagt vil medføre at Kragerøs småbypreg settes under ytterligere press (kfr de tre glassetasjene ovenpå posthuset), bruker Løffler de sedvanlige arbeidsplass- og helårsarbeidsplass-argumentene. Kragerø Bys Venner er selvsagt også opptatt av at det må etableres arbeidsplasser i byen. Men vi deler ikke oppfatninga av at det er tiltak som medfører grunnleggende endringer av byens småbypreg som skaper arbeidsplasser og helårsaktiviteter. Et signal-/høyhus i glass vil snarere skremme turister vekk fra byen i stedet for å få dem til å komme hit, - turistenes skrekkslagne reaksjoner på B 13-bygget tilsier at det er slik det vil gå.

Kragerø Bys Venners hovedhensikt med å utfordre arkitekt og utbygger til å uttale seg, var å forsøke å få klarhet i hvordan de oppfatter at egne tegninger, planer og konkrete byggesaker harmonerer med Riksantikvarens anbefalinger og Kragerø kommunes retningslinjer. Slike avklaringer gis ikke i Løfflers innlegg nå, - det savner vi sterkt. Riktignok lover han at dette «vil bli grundig beskrevet i reguleringsdokumentene», men vi – og alle utviklingsinteresserte ellers – ville syntes det var avklarende med noen synspunkter allerede nå på om for eksempel Riksantikvarens tilrådinger og Sentrumsplanen ville bli etterlevd i den kommende detaljreguleringssøknaden. Slik vi har påvist gjennom tidligere innlegg i avisa, er det ikke tvil om at utbygginger som har skjedd tidligere og planer som foreligger, er på kraftig kollisjonskurs med både lokale og nasjonale føringer. Skulle reguleringssøknaden for «Tollbodenkvartalet» også utfordre disse føringene (glasshuset over posthuset indikerer at det vil skje), må vi sette vår lit til at politikerne sier «nok er nok».

Les også

Svar vedrørende engasjement og reguleringsplaner

Løffler beklager seg over at Kragerø Bys Venner ikke har «avkrevd» øvrige arkitektfirmaer som har oppdrag i Kragerø en redegjørelse for sitt forhold til Riksantikvarens anbefalinger mm. Til det er å si at når vi i første omgang utfordra «David L og David K», var det fordi disse er de lokale aktørene – arkitekt og utbygger. Disse hadde vi (kanskje) størst forhåpning om ville kunne bekrefte at de vil etterleve de føringene av kommunal og statlig karakter som er gitt for å beskytte småbyer a la Kragerø mot uvettig utbygging. Vi kan forsikre om at henvendelser fra oss til de firmaene som tegner for de øvrige delene av Havnefrontplanen vil komme.

Kragerø Bys Venner v/styret

Kommentarer til denne saken