Gå til sidens hovedinnhold

Byen for den vanlige jenta i gata

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Byarkitekt i Bergen, Maria Molden, var i vinter gjest i Drivkraft på P2. Hun tok opp noen sentrale tanker rundt byutvikling. Å gå i gater handler om å gå i spor, etter de mennesker som tidligere har gått før oss. Byrommet handler om aktive fasader, som angår både for de som bor og bruker bygget; men også for det gående mennesket. Disse tankene tror jeg også kan være sentrale, nå som vi planlegger første rekke; fronten til flotte historiske Kragerø-by.

Byen skal stimulere for næringsliv, men det skal også være plass til deg i gata. Derfor er det ikke verket i seg selv, eller arkitektens stolthet som bør være i fokus. Jeg har selv bodd i en liten loftsleilighet i Oslo de siste 10 årene, og hvordan orker man det? Undrer Kragerø folket. Men etter alle turer opp og ned Akerselva, vekker fortsatt de gamle murfabrikkene interesse. 1800-talls byvillaer på Frogner er verdt å titte på, man trenger ikke bo der selv. Det nye Deichmanske bibliotek tar fortsatt pusten fra meg, for modernitet og utvikling kan virkelig både være estetisk, og passe som hånd i hanske med bymiljøet rundt. Selv om jeg ikke bruker byggene aktivt, påvirker likevel byggene min sinnsstemning.

Byutvikling bør tåle tidens tann. Vi bør (og ikke skal, dette er ikke et påbud) tenke miljøvennlig. Før vi bygger, burde eksisterende bygg kartlegges: hva kan bli gjenbrukt? Man kan si mye om kunstner Öde Nerdrum, og hans synsing om diverse ting. Likevel fremmer han et interessant estetisk perspektiv i podcasten «Wolfgang Weeuncut»; for hva vil vi syntes er estetisk om mange hundre år? Finnes det noen kriterier, en form for kunnskap, som skaper bebyggelse som kan overleve; som vi ønsker å gjenbruke og siden ta vare på?

Bergens byarkitekt, Molden, ønsker å utvikle boligmiljø der man ønsker å bli. Et offentlig rom vi kan bruke og dra nytte av, når vi ellers tilbringer mye tid av livet inne. Vi kan ikke fortsette å flytte og å rive; lage bygg uten kriterier - det er ikke fremtidens byutvikling. Kanskje trenger vi en instans som ser det helhetlige perspektivet. Som spør oss hva vi forventer, og hva vi til slutt ønsker oss. Jeg personlig ønsker et bymiljø som skaper lyst; lyst til å gjøre en god jobb, lyst til å møtes, lyst til å bruke byen jeg nå, etter 10 år i Oslo, flytter tilbake til. For rommet bør stå lenge, det bør gi en virkning på folka som går forbi; også for den vanlige jenta i gata.

Oda Dahll

Kommentarer til denne saken