Budsjett til besvær …

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Løsningen er både enkel og effektiv, men først litt om bakgrunnen: Forslaget til budsjett for Kragerø kommune inneholder tiltak som vil få svært negative konsekvenser for lokalsamfunnet. Det gjør det ekstra vanskelig å få endene til å møtes når regjeringen pålegger kommunene å nedbetale sin gjeld mye raskere enn det som har vært en forutsetning. Så vidt jeg kan forstå budsjettet, dreier det seg om 31 millioner kroner, som må dekkes inn ved å redusere driften. Det er lett å gjennomskue dette tiltaket, som rett og slett er et ledd i en storstilt sentralisering i regi av regjeringen Solberg. For å kunne oppfylle kravene, blir denne sentraliseringen videreført lokalt ved at kommunedirektøren er nødt til å foreslå tiltak som gjør det vanskelig å opprette tilbud i distriktene. I Kragerø er det raseringen av tilbud innen skole og barnehage på Levangsheia som er det groveste eksempelet på dette. Dette skjer i en tid da Levangsheia har vist at lokalt engasjement gir resultater. Pålegget fra sentralt hold knytter seg til kommunens gjeld, som er på noe over en milliard kroner, altså drøye 100.000 kroner pr. innbygger. Mange andre kommuner er i samme situasjon, og må sikkert slite med akkurat de samme påleggene. Men det er verdt å merke seg at 400 millioner kroner av den nevnte milliarden, knytter seg til investeringer innen VAR-området (vann, avløp, renovasjon). Disse investeringene er selvfinansierende, og belaster ikke kommuneøkonomien på samme måte som et ordinært lån.

Ser vi på avgiftsnivået, er det bare fem kommuner i Vestfold og Telemark som har lavere kommunale avgifter (inkludert eiendomsskatt) enn Kragerø. Årsaken er god styring og fornuftige investeringer gjennom mange år. Det er altså en myte at Kragerø har spesielt høye kommunale avgifter …

Så til løsningen: For å slippe en betydelig nedskalering av kommunale tjenester, må eiendomsskatten økes. Jeg er overbevist om at de aller fleste i Kragerø vil akseptere en økning i eiendomsskatten på en promille. Hvis jeg forstår tallene riktig, vil dette gi 17 millioner kroner i økte inntekter. Vi kan opprettholde skolestrukturen og sørge for fortsatt god barnehagedekning i en tid da interessen for å flytte til Kragerø er større enn på veldig lenge.

Kommunedirektøren har hatt en vrien jobb med å sy sammen budsjettet. Påbud og pålegg må følges, enten man liker det eller ikke. Men for lokalpolitikerne er det annerledes. De kan snekre budsjettet med utgangspunkt i lokale behov, og et ønske om å slippe tiltak som rammer barn, unge og eldre. Politisk kreativitet vil vise om også andre og viktige samfunnsfunksjoner kan videreføres.

I realiteten dreier det seg nå om en lokal dugnad, der kragerøfolk står opp for å slippe nedskalering av tjenester.

Innledningsvis nevnte jeg regjeringen Solbergs pålegg om nedbetaling av gjeld. Det dreier seg i realiteten om et sterkt ønske fra sentralt hold om kommunesammenslåing. Også her er oppskriften enkel: Man utarmer kommunene litt etter litt, slik at sammenslåing med nabokommuner tvinger seg frem. For å slippe dette i Kragerø, må vi finne egne, lokale løsninger innenfor gjeldende lovverk.

Det er grunn til å håpe på et solid flertall for denne løsningen når kommunestyret skal behandle budsjettet.

Kragerø 19.11.2020

Willy Nilsen


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken