Dette er en kronikk, skrevet av en KV-journalist. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

På tampen av året blir det gjerne tid for refleksjon og tilbakeblikk på hva som har vært. Hvilke utfordringer som dukket opp og hvordan valgte man å håndtere dem. Hva som gikk skikkelig bra og hvordan man mestret det. Hva som gikk strake motsatte vei, rett og slett veldig galt, og hvordan man kan lære av det. Kanskje kom det noen overraskelser.

Nok et år preget av du-vet-hva. Jeg orker nesten ikke tenke på ordet lenger, men det rimer med schklorona. For mange har tiden føltes ut som et eneste stort tomrom i tidslinja, men verden rundt oss har på ingen måte stoppet opp. Følgelig har heller ikke nyhetsbildet stått spesielt stille. Som en litt overengasjert journalist har jeg i år produsert like over 1300 nyheter om stort og smått fra lokalsamfunnet jeg elsker. Det har resultert i både ros og kjeft - slik det jo skal være. Påstanden man noen ganger hører om at «det skjer så lite i Kragerø», har jeg aldri helt kjent meg igjen i. De som er av den oppfatningen abonnerer åpenbart ikke på lokalavisa. Blunk, blunk.

Så skjer det ting underveis mellom linjene. Myndighetenes ønske om få nærkontakter, og dermed mer alenetid enn ellers, må jo gjøre noe med oss. For min del har jeg begynt å sette stadig mer pris på tid vekk fra skjermer og konstant tilgjengelighet. Jeg er bortskjemt med både strand og skævv et par steinkast fra huset. Men helt alene er jeg riktignok aldri. Ved siden av mine fotspor følger som regel til sammen åtte poter. Fire små og fire noe større. Jeg er ganske bortskjemt på den måten også.

Akkurat nå plinger plutselig flere lyspærer over hodet. Den forrige negative hurtigtesten var nesten skuffende, som om underbevisstheten like greit bare ville bli ferdig med det. Jeg savner Bent Høie med sin tommestokk og pedagogiske tilnærming. Spotify-statistikken viser at jeg i år hørte aller mest på låtene til en relativt ukjent rapper fra Toten. Alt sammen gir like lite mening. Men jeg får ta det med meg i kofferten inn i det nye året. Mon tro hva det vil bringe.

Sondre Lindhagen Nilssen
Journalist