Mens KV lanserer «Slankeboka» til Bård Hoksrud nøyer vi på Skåtøy oss med en lokal boklansering i galleriet «Bak Fasaden» lørdag 14. august.

Et fremmøtt publikum på cirka 100 fikk en god og interessant opplevelse rundt lanseringen av kragerøgutten Asbjørn Johannessens bok om den mangslungne forfatteren, folkeopplyseren og verdensmannen Christian Gierløff – født i Kragerø i 1879, senere bosatt på Skåtøy frem til sin død 1962.

Kragerø og Skåtøy historielag ved Arnfinn Jensen innledet det hele med fortellinger og fakta fra Gierløffs tid på Skåtøy. Willy Nilsen (leder i historielaget) tok for seg Gierløffslekta fra Kragerø og avsluttet med at «I Kragerø har vi på ingen måte vært flinke nok til å hedre, ære og anerkjenne Gierløffs forfatterskap og hans betydelige rolle som folkeopplyser og foregangsmann på mange samfunnsområder». Gierløffs etterslekt og andre lokale fortalte også litt om ham, – slik fikk publikum noen glimt fra hans lokale liv på Skåtøy.

Spesielt må nevnes Jan Cranner, i hans fars etterlatenskaper fant han et skriv om Alf Cranners første møte med Christian Gierløff på Skåtøy. Alf fikk bo hos ham en periode mot å hjelpe Christian litt på hans gamle dager. Alf hadde som vi vet, en utrolig evne til å observere og huske detaljer. Så når Jan Cranner leste skrivet fikk vi gode bilder av alt det flotte, spennende, store og rare som skjulte seg bak en spesiell og litt merkelig eldre mann i hans gamle ærverdige hus på Dønnevik gård. Smeden Jan Cranner sang også et par av Alfs viser. Hans smedfingrene fungerer dårlig på gitar, så derfor ble han godt hjulpet av Rolf Henning Jensens flotte gitar akkompagnement, – et fint innslag av Skåtøys lokale krefter.

Alt dette ga oss et innblikk bak fasaden til Christian Gierløff og dannet en fin ramme for et etterfølgende bokbad. En fin ramme var også tunet på Haugen, rigget i stand av Bak Fasadens gallerister, Heidi Felle og Vlad Kladko.

Skåtøypatriot og bokanmelder Cathrine Krøger ledet en interessant samtale med Asbjørn Johannesen om hans bok om Gierløffs forfatterskap. Fra før av visste vi at Asbjørn i løpet av kort tid ble en stor entusiast og beundrer av Christian Gierløff. Han hadde knapt hørt om Gierløff før tilfeldigheter gjorde at han møtte Christian Gierløffs barnebarn Christian Hollum fra Montreal på hurtigruta Midnattssol sitt cruise til Antarktis i 2017. Hollum ble glad da han møtte en kragerømann, og fortalte at hans bestefar var fra Kragerø og var venn av både Munch og Hamsun. En lett skeptisk Johannessen kom hjem, googlet og fant ut at det stemte. Ikke bare det, han leste at Christian Gierløff hadde et sekstitalls bøker bak seg, og blant annet ble regnet som en av hovedmennene bak byggingen av Ullevål Hageby.

Det tok den pensjonerte høyskolelæreren, lærebokforfatteren og sosiologen Asbjørn Johannessen to år å pløye seg gjennom alle Gierløffs bøker, artikler og foredrag på mer enn 10.000 sider. Resultatet er boka «Christian Gierløff – En stor norsk folkeopplyser», som er et utvalg av Gierløff mange tekster – som også speiler hans mangfoldige interessefelt og virketrang.

Samtalen mellom Johannessen og Krøger gav oss et innblikk i et forfatterskap som spente over alt fra barnebøker, tobakkens historie, høner og kaniner, store forretningsmenn og kunstnerbiografier. Det Johannessen mente er Gierløffs virkelige storhet var likevel hans mange bøker og engasjement i boligbygging og fattigdomsproblematikk, men først og fremst i skogsforvaltning og bekymring for avskogingen. Dette siste, mente Johannessen, gjør Gierløff til en virkelig visjonær og den første norske økofilosof.

En svært begeistret Krøger var spesielt imponert over Gierløffs mangfold, ekstreme arbeidskapasitet og uredde virketrang, og moret seg over følgende sitat fra Gierløff: «Det første man bør gjøre når man lite eller intet vet om et emne, er som bekjent å skrive en bok derom». Hun kom også med flere eksempler på det hun mente var Gierløffs originale, rørende og helt frie stil, som når han skriver at «En brukket gren kan være nok til å sette et tres liv i fare eller gjøre det til krøpling. Hele store skoger kan bli stående og sture mot sin undergang bare på grunn av en dumrians hugst eller en galmanns rovdrift».

Etter seansen ble Asbjørns medbrakte eksemplarer av boka raskt revet vekk, men bøkene fins hos «Storgata 9 Kragerø, Bøker M.M.» og etter hvert Kystbokhandelen i Kragerø, samt på nett; www.hobbyklubben.no

Fra mine barneår rundt 1960 husker jeg Christian Gierløff som en slags fremmed fugl blant Skåtøys trauste beboere. Lokalt folkesnakk gikk også ofte på at han var en merkelig mann. Når jeg i 1980 fikk et par bøker av sønnen Harald Gierløff, om sosial boligbygging i Norge – ble jeg overrasket og imponert – mannen hadde jo en utrolig kunnskap, og masse gode tanker, som var langt forut for sin tid. Gierløffs skriverier er imponerende, historisk interessante, og mye er fremdeles dagsaktuelt innen byutvikling, natur og miljø. Asbjørn Johannessens bok gir oss en inngangsbillett til Gierløffs forfatterskap. Et fint bidrag for å belyse, fremme og hedre en vidsynt, fremtidsrettet og kunnskapsrik kapasitet, av et nasjonalt og internasjonalt format, som bodde og virket på Skåtøy nær småbyen Kragerø for 100 år siden.

Tor Dønvik