Gå til sidens hovedinnhold

Boka om Furuholmen er rett og slett viktig Kragerø-historie

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg vil gjerne anbefale en bok. Det har seg sånn, at jeg i sommer hentet fram en bok som kom ut for et par år siden. Boka om Furuholmen, skrevet av Edith Thiseth. Jeg leste boka da den kom ut, men litt flyktig – det gikk litt fort. Tenkte da å ta den opp igjen ved en senere anledning og lese nøyere.

Å sitte skyggen under pæretreet hjemme på Andølingen ga meg en leseropplevelse som fortsatt sitter i. Nå kjente jeg godt til boka, blant annet gjennom intervjuer med forfatteren før boka ble gitt ut. Men det var først da jeg i fred og ro fikk fordypet meg i den, at jeg forsto for et viktig bokverk jeg hadde gitt meg i kast med.

Hva vet den jevne kragerøborger egentlig om Furuholmen? Svaret blir vel «svært lite». Holmen som ligger der mellom Tåtøy og fastlandet har på mange måter levd sitt eget liv. Hva kan vel denne «fjellknatten» av en holme fortelle? Boka til Edith Thiseth gir svaret. Den har mye å fortelle – veldig mye som faktisk angår oss alle.

Ingen andre enn Edith Thiseth kunne skrevet en sånn bok om Furuholmen. Bedre enn noen historiker tar hun leserne med inn i sitt eget univers. Faktisk inn i sitt liv. Hun kaller da også Furuholmen for «holmen i mitt hjerte». Boka er rett og slett en kjærlighetserklæring til stedet og alle som har bodd der. Den er personlig, og det er bokas styrke. Man blir rett og slett revet med i de mange fortellingene i boka.

Ikke bare kan vi følge forfatteren gjennom egne opplevelser, men hun har helt fra hun var ganske ung, lyttet og plukket opp mye som eldre Furuholmen-folk har fortalt. På den måten tar hun leseren med, og inn i historiene. For Edith har også gått grundig til verks. Hun har gjennom mange år gått gjennom en rekke kilder, lest dokumenter og annet som er skrevet om Furuholmen.

Boka Edith Thiseth har skrevet er dønn ærlig. Sorger og gleder, små og større begivenheter går hånd i hånd. Fra første til siste side. Det var for det meste fattige arbeidere, slitets folk, som bodde på denne karrige holmen. Her klarte folk seg som best de kunne. Samholdet var sterkt og de tok vare på hverandre. Ungene gikk på Tåtøy skole. Mannfolka jobbet på sagene og bedriftene i nærheten. Flere var sjøfolk. Kvinnene holdt familiene sammen. De var kjernen og selve livsnerven i dette lille samfunnet.

Selv om Edith Thiseth tidligere har skrevet og gjort mye, er boka om Furuholmen hennes livsverk. På en måte lever hun seg inn i boken hun selv har skrevet. Samtidig griper tak i leseren og får oss til å tenke. Slik levde folk i Kragerø og det er ikke lenge siden. Boka om Furuholmen er rett og slett viktig Kragerø-historie.

Kommentarer til denne saken