Gå til sidens hovedinnhold

Bekymringsmelding for tilstanden for ål i Kragerøvassdraget, Toke og sideelver

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kragerøvassdraget har historisk vært et stort vassdrag for ål, laks og sjøørret. Siden 1950-tallet har Kragerøvassdraget fra Toke til Kammerfoss vært regulert til vannkraftproduksjon. Dette startet med byggingen av Dalsfoss dam i 1903. Da ble det ikke tatt hensyn til fiskevandring. Dalsfossdammen satte en effektiv stopper for fiskevandring til Toke og sideelvene i Drangedal. Hele Kragerøvassdraget, Toke og sideelver var tidligere et rikt habitat for den nå utrydningstruede ålen.

For vannområdet Kragerø er det nå med at Skagerak Kraft A/S skal finansiere full 2 veis fiskevandring for både anadrom og katadrom fisk forbi samtlige 5 kraftverk fra Åtangen til Toke. Vi opplever at eksisterende kunnskapsgrunnlag knyttet til ål i Kragerøvassdraget, Toke og sideelver er for dårlig. Vi ber derfor om at det gjennomføres en kartlegging (med toppkompetanse på området) av Kragerøvassdragets opprinnelige åle- kapasitet. før utbygging og av ål-bestanden i 2021 for å finne ut hva som fortsatt finnes og hvilke tiltak som må iverksettes for å nå målene i ål-direktivet av 2007 og sikre ålens fremtid fra Kammerfoss til Toke, med samtlige sidevassdrag.

Oversikt over vandringshindre i Kragerøvassdraget:

  • Dalsfoss (gamle) – Fransisturbin – Enkel fangstfelle for ål med lav og lite human effekt. (Turbintype gjør det videre umulig å påvise død fisk som går i turbinen.)
  • Tveitereidfoss –Kaplanturbin –Ingen tilrettelegging for ål
  • Langfoss –Kaplanturbin –Ingen tilrettelegging for ål
  • Vadfoss –Kaplanturbin –Ingen tilrettelegging for ål
  • Kammerfoss –Kaplanturbin –Ingen tilrettelegging ål

Norge er gjennom EØS bundet til EU sitt ål-direktiv. Direktivet sier at mist 40 prosent av ålen (hvor utgangspunktet er situasjonen før menneskelige inngrep), skal sikres fri vandring til havet. I dag er situasjonen i Kragerøvassdraget trolig 0% forbi fire av fem kraftverk. Kun Dalsfoss har hatt en form for fangst og utsetting av ål, men denne har usikker effekt. Frem til 2007 ble ål fanget her sendt til røyking. Etter 2007 er ål fanget ved Dalsfoss transportert i sekker til Kil satt ut i sjøen.

Det er heller ikke i denne fangst- og transport-prosessen skilt mellom gul- og blankål (ål på lokal matvandring mellom innsjøer og gyteklar ål på vei mot havet). Ålen kan bli gammel. Med denne kunnskapen er det rimelig å anta at det er den siste ålen i Kragerøvassdraget vi finner død på strender og bakevjer nedstrøms Dalsfoss, Tveitereidfoss, Langfoss, Vafoss og Kammerfoss.

Siden elvekraftverkene ble bygget på 1950-tallet har det vært et dramatisk fall i ål-bestanden og det observeres i dag kun et fåtall ål i Tveitereidvann, Farsjøvannet og Toke. Kragerø kommune, ved ordfører Grunde Knudsen ønsker å få tilbake full fiskevandring i hele Kragerøvassdraget. Dette gjelder både anadrom og katadrom fisk. Det er nå utviklet fiskevandringskunnskap og fiskevandringsløsninger som kan gjøre det mulig å ivareta både naturmangfold og vannkraftbasert elproduksjon. Kraftproduksjon og fri fiskevandring bør og skal være en forutsetning for å få til fremtidige gode løsninger for utnyttelse av naturressurser i Kragerøvassdraget.

Med hilsen Kragerø kommune, Sannidal Jeger og Fiskeforening og Kragerøvassdragets grunneierlag ved ordfører Grunde. W. Knudsen, Trond Haugholt (Sannidal Jeger- og fiskeforening) og Leif Grønstad (Kragerøvassdragets grunneierlag)

Kommentarer til denne saken