1. april i år publiserte NRK en artikkel med overskriften «Helsetilsynet slår alarm: - Noe er galt med det norske barnevernet». Helsetilsynet konkluderer med at 47 av de 52 undersøkte kommunale barnevernstjenestene har bryte loven. I NRK sin artikkel ble Kragerø og Drangedal trukket frem som et eksempel på en barnevernstjeneste som får kritikk. Kommunedirektør Dag Willien Eriksen gjør rett i å påpeke at mye er rettet opp i. Ser man på tallene fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) sin kommunemonitor så ser man raskt at mye har gått riktig vei for barnevernet i Kragerø og Drangedal kommune de siste årene. I Helsetilsynets tilsyn går kritikken mest på mangler ved dokumentasjon. At de riktige papirene ligger i riktig bunke på riktig tidspunkt er selvfølgelig viktig, men det er ingen hemmelighet at det administrative arbeidet i barnevernstjenesten er tidkrevende. Tid som ofte går på bekostning av annet arbeid.

Ser man derimot på statistikken på såkalte fristbrudd i undersøkelsessaker så har det gått fra over 50% fristbrudd i 2019 til 0% i 2021. Dette er altså snakk om saksbehandlingsfrister som barnevernet må følge. Og barn i fosterhjem som ikke har fått lovpålagt oppfølging har gått fra 65% i 2017 til 13% i 2021. Poenget er at mye er gjort riktig de siste årene. Som utdannet barnevernspedagog er jeg opptatt av å ha et velfungerende barnevern. Uansett hva man måtte mene om barnevernet, så tror jeg alle kan være enige i at vi ønsker at det fungerer så godt som mulig. Om man så oppnår det med økt kompetanse, større budsjetter eller iverksetting av forebyggende og gode tiltak, så er barnevernstjenesten avhengig av mange elementer for å gjøre sitt arbeid best mulig.

For noen år siden fungerte barnevernet i vår kommune dårlig. I dag fungerer det bedre. Det kan tallene fortelle oss, og ikke minst så merkes det i de familiene som får hjelp av barnevernet. Med den nye barnevernsreformen som trådte i kraft fra 1. januar i år så gis det mer ansvar til kommunene. Og med ansvaret kommer økonomiske midler. Staten overfører nå større summer til kommunene som da skal bruke pengene der de selv mener de kommer best til nytte. Kommunen får et økt økonomisk ansvar til å bruke pengene både forebyggende og akutt. Dessverre vet vi av erfaring at langsiktige planer og forebyggende arbeid ofte blir nedprioritert i kommunebudsjetter. La oss nå være smarte og bruke pengene der de trengs. Barnevern koster, men pengene kan brukes fornuftig. Ifølge Fagforbundet så mangler det 1200 ansatte i barnevernet. Økt ansvar gir økt arbeidsmengde. La oss sørge for at barnevernet i Kragerø og Drangedal kommune får fortsette den fine trenden de nå har gående og ikke igjen havner i media som et skrekkeksempel på skakkjørt barnevern. Et barnevern som må drive med brannslukking og som er overarbeidet vil ikke lønne seg, verken for barna eller for kommuneøkonomien.

Kristoffer Walle
barnevernspedagog og medlem i Rødt Kragerø