valg 09
Våre fellesverdier må forsvares – det høres mørkeblå stemmer om å svekke rettigheter som fagbevegelsen har kjempet fram. Og Norges største oljeselskap, som i hovedsak eies av det norske folk, skal vingeklippes av de blå. Og enda mer ekstreme stemmer høres om å kvitte seg med mesteparten av det norske folks felleseiendom for å få raske penger til alle gode formål. Dette er valgflesk på sitt sleipeste.
Fattige finnes også i Norge. Det er kanskje utopisk å kunne "avskaffe fattigdommen", men det burde være mulig å hjelpe folk opp på et anstendig økonomisk nivå slik at for eksempel alle barn kan delta i samfunnslivet, og at alle kan spise seg mette.
Kommende miljøkatastrofer er noe man ikke kan ha absolutt sikkerhet om, men det er ytterst viktig at vitenskapen gir oss kvalifiserte gjettinger – altså gjøre så gode analyser som mulig. Slike analyser råder oss til snarlig omlegging til grønn energi, og Sosialistisk Venstreparti i regjeringsposisjon vil bidra til dette. Opportunister på høyresiden stikker hodet i sanden og følger budskapet i en av Cornelis Vreeswijks sarkastiske tekster: "Vi vil ha gode buskap, eller ingen".
Trengende flyktninger må få hjelp i Norge, dog har Norge ikke mulighet til å ta alle verdens ulykker på sine skuldre. Foruten å bidra der det er direkte hungersnød, bør Norge forsøke å eksportere et likhets- og demokratibudskap til steder hvor folk lider. Mange flyktninger kommer fra land med vanstyre, land som ut fra naturlige forutsetninger godt kunne brødfø egen befolkning.
Naturlig mangfold må etterstrebes. Det blir helt feil dersom mennesket skal være det eneste pattedyr som behersker skog og fjell. Selv fattige u-land har innsett dette og bevarer betydelige rovdyrstammer. Jeg mener at større ulve- og bjørnestammer må tolereres i Norge. Likeledes må det kraftige reguleringer til for å redde fiskebestandene i havet.
Næringslivet må støttes. Kragerøs tradisjonelle næringsliv besto mye av industri, og la oss i alle fall bevare det som er igjen. Og la oss sørge for at det på nytt blir laks i Kragerø-vassdraget. Et upopulært, men likevel sant budskap, er at den norske oljealder er på hell. Og når staten om noen år ikke kan hente inn oljemilliarder, må det unngås at Norge glir inn fattigdom. På lengre sikt utgjør oljefondet bare småpenger.
Skattetrykket må ikke økes for vanlige folk, men heller senkes. Vanlige folk betaler et utall skatter og avgifter. [Som medlem av et tolerant politisk parti, tar jeg meg den frihet å "banne litt i kjerka"].
"La de tusen blomster blomstre" – "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord hvert ord som går ut av Guds munn", sier henholdsvis Mao og Matteus. Som panteist tror jeg at "Gud er summen av alle ting", og kan istemme begge utsagnene. Det er overmåte viktig at samfunnet opprettholder et bredt kulturelt mangfold for at folk skal kunne ha et meningsfylt liv.
Krig. Norge – en fredelig liten plett like ved Nordpolen – driver krig i Afghanistan. Jeg er redd krigsinnsatsen ikke er begrunnet i seriøse analyser, men heller skylles nordmenns uforbeholdne beundring for Amerika. Mange nordmenn, meg selv inkludert, har nær slekt i Amerika [på amerikansk militær kirkegård ligger f.eks. en onkel begravd]. Og som vanlig var, mottok vi som barn Amerika-pakker til jul [som også kunne inneholde et par dollar]. Men selv om nordmenn flest har gode følelser overfor Amerika, må man være kritisk til noen av Amerikas utenrikspolitiske eventyr. En vietnameser jeg kjente sa det slik: 'En stor del av den vietnamesiske mannlige befolkning ble drept under Vietnamkrigen. Men for hva? – for ingen ting'. Jeg mener at Norge må revurdere sin krigsinnsats i Afghanistan, et fremmed land på andre siden av jordkloden. Norge må unngå å ta liv "for ingen ting".
Godt valg.
Nils Kjell Sandvik
Våre fellesverdier må forsvares – det høres mørkeblå stemmer om å svekke rettigheter som fagbevegelsen har kjempet fram. Og Norges største oljeselskap, som i hovedsak eies av det norske folk, skal vingeklippes av de blå. Og enda mer ekstreme stemmer høres om å kvitte seg med mesteparten av det norske folks felleseiendom for å få raske penger til alle gode formål. Dette er valgflesk på sitt sleipeste.
Fattige finnes også i Norge. Det er kanskje utopisk å kunne "avskaffe fattigdommen", men det burde være mulig å hjelpe folk opp på et anstendig økonomisk nivå slik at for eksempel alle barn kan delta i samfunnslivet, og at alle kan spise seg mette.
Kommende miljøkatastrofer er noe man ikke kan ha absolutt sikkerhet om, men det er ytterst viktig at vitenskapen gir oss kvalifiserte gjettinger – altså gjøre så gode analyser som mulig. Slike analyser råder oss til snarlig omlegging til grønn energi, og Sosialistisk Venstreparti i regjeringsposisjon vil bidra til dette. Opportunister på høyresiden stikker hodet i sanden og følger budskapet i en av Cornelis Vreeswijks sarkastiske tekster: "Vi vil ha gode buskap, eller ingen".
Trengende flyktninger må få hjelp i Norge, dog har Norge ikke mulighet til å ta alle verdens ulykker på sine skuldre. Foruten å bidra der det er direkte hungersnød, bør Norge forsøke å eksportere et likhets- og demokratibudskap til steder hvor folk lider. Mange flyktninger kommer fra land med vanstyre, land som ut fra naturlige forutsetninger godt kunne brødfø egen befolkning.
Naturlig mangfold må etterstrebes. Det blir helt feil dersom mennesket skal være det eneste pattedyr som behersker skog og fjell. Selv fattige u-land har innsett dette og bevarer betydelige rovdyrstammer. Jeg mener at større ulve- og bjørnestammer må tolereres i Norge. Likeledes må det kraftige reguleringer til for å redde fiskebestandene i havet.
Næringslivet må støttes. Kragerøs tradisjonelle næringsliv besto mye av industri, og la oss i alle fall bevare det som er igjen. Og la oss sørge for at det på nytt blir laks i Kragerø-vassdraget. Et upopulært, men likevel sant budskap, er at den norske oljealder er på hell. Og når staten om noen år ikke kan hente inn oljemilliarder, må det unngås at Norge glir inn fattigdom. På lengre sikt utgjør oljefondet bare småpenger.
Skattetrykket må ikke økes for vanlige folk, men heller senkes. Vanlige folk betaler et utall skatter og avgifter. [Som medlem av et tolerant politisk parti, tar jeg meg den frihet å "banne litt i kjerka"].
"La de tusen blomster blomstre" – "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord hvert ord som går ut av Guds munn", sier henholdsvis Mao og Matteus. Som panteist tror jeg at "Gud er summen av alle ting", og kan istemme begge utsagnene. Det er overmåte viktig at samfunnet opprettholder et bredt kulturelt mangfold for at folk skal kunne ha et meningsfylt liv.
Krig. Norge – en fredelig liten plett like ved Nordpolen – driver krig i Afghanistan. Jeg er redd krigsinnsatsen ikke er begrunnet i seriøse analyser, men heller skylles nordmenns uforbeholdne beundring for Amerika. Mange nordmenn, meg selv inkludert, har nær slekt i Amerika [på amerikansk militær kirkegård ligger f.eks. en onkel begravd]. Og som vanlig var, mottok vi som barn Amerika-pakker til jul [som også kunne inneholde et par dollar]. Men selv om nordmenn flest har gode følelser overfor Amerika, må man være kritisk til noen av Amerikas utenrikspolitiske eventyr. En vietnameser jeg kjente sa det slik: 'En stor del av den vietnamesiske mannlige befolkning ble drept under Vietnamkrigen. Men for hva? – for ingen ting'. Jeg mener at Norge må revurdere sin krigsinnsats i Afghanistan, et fremmed land på andre siden av jordkloden. Norge må unngå å ta liv "for ingen ting".
Godt valg.
Nils Kjell Sandvik