Gå til sidens hovedinnhold

Åpning av Jomfrulandsutstillingen 2021

INNSENDT ARTIKKEL

Kjære alle sammen!

Som hovedutvalgsleder for samfunn og miljø (HSM) fra Høyre har jeg fått i oppdrag å åpne årets Jomfrulandsutstilling. Hjertelig velkommen til denne vernissasjen, der verkene til 28 lokale og utenbys kunstnere er representerte, hvorav 8 studenter på kunstskolen og 3 elever ved kulturskolen i byen. Den kollektive bredden i utstillernes uttrykksformer og den individuelle dybden i deres enkelte bidrag viser at kunsten i Kragerø ikke bare har en stolt fortid, men også en løfterik fremtid. La meg i nutiden reflektere litt over dem begge, som historiker og politiker.

For 140 år siden, i 1881, opplevde styret i Christiania kunstforening et opprør. Sentralt i dette sto kampen for at faglige kriterier, ikke personlige hensyn, skulle ligge til grunn for hvem som fikk stille ut sine malerier i foreningen. Opprøret var planlagt i Kragerø, av de ledende malerne og tegnerne Frits Thaulow (1847-1906), Eilif Peterssen (1852-1928), Christian Krohg (1852-1925), Erik Werenskiold (1855-1938) og Theodor Kittelsen (1857-1914), og førte i 1882 til etableringen av Statens høstutstilling. Jomfrulandsutstillingen har siden 1997 også skapt offentlig debatt, med lignende innslag.

Disse nasjonalt anerkjente og internasjonalt kjente kunstnerne viste ekte kjærlighet til og hentet tydelig lokal inspirasjon fra bygden, byen og skjærgården her nede, i Kittelsens tilfelle særlig Jomfruland. Således er det høyst betimelig at utstillingen avholdes i boligen, der hans nære venn og støttespiller, fyrvokteren og kulturpersonligheten Ole Sartz (1849-1943), holdt til. Brevvekslingen mellom dem viser med all tydelighet hvordan møtet med og opplevelsene fra øya ble en kilde til kreativitet for Kittelsen livet ut.

Ved ankomsten hit våren 1893 hadde han «sindet fuldt av arbeidstrang og jublende humør» og var preget av en stemning som «skummet over til alle kanter og blinket som diamanter i solskinnet», erindret Sartz senere. Inntrykkene fra «lengselens rike», der drømmenes ro avløste livets veksling fant sitt uttrykk mellom tegning og akvarell i Jomfruland-serien, som ble utstilt i Kristiania høsten 1893, og i dag tilhører Nasjonalmuseet. Den var, ifølge kunsthistorikeren Jens Thiis (1870-1942), «den modneste frugt af Kittelsens talent», opprinnelig følt og naivt utført.

Fruktene av ettertidens kunstneriske talenter, i emning og modning, er også årsaken til at vi er samlet her på Jomfruland i dag, ved åpningen av salgsutstillingen som varer fra 20. juni til 8. august 2021. Den driftes i dag via et samarbeid mellom kulturkontoret i Kragerø og Telemark Kunstsenter. I forlengelsen av utstillingen deles også Jomfrulandsstipendet på 25 000 kroner ut til en kunstner, som dessuten får oppholde seg i fyrmesterboligen i september-oktober og stille ut i Kragerø kunstforening. Foruten de nevnte aktørene er også Vestfold og Telemark fylkeskommune involvert i stipendordningen.

Utstillingen føyer seg inn i et omfattende planverk på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, der de sentrale målene er å øke bevisstheten om og styrke satsningen på kystkultur, friluftsliv, turisme og næring, som i sum bidrar til at Kragerø kommune blir en bærekraftig helårsdestinasjon for fastboende og tilreisende. Det er tydelig nedfelt i reiselivsplanen fra 2019 og handlingsplanen for samfunn og miljø fra 2021. Med nasjonalparken som naturlig ramme og fyrstasjonen, Tårnskogen- og bryggen, samt Haga kafé som kulturelle møteplasser, vil Jomfruland utvilsomt spille en meget viktig rolle i dette arbeidet.

Til fyrvokter Sartz skrev Kittelsen våren 1893 at han ville «sætte et Mærke paa Jomfruland som skal skinne lige saa lyst som dit hvide Fyrtaarn». Sommeren 2021 er jeg sikker på at dere alle vil gjøre det samme, på øya som er et kunstverk i seg selv.

Herved erklærer jeg den 24. Jomfrulandsutstillingen for åpnet!

Lars-Erik Vaale
Jomfruland, lørdag 19. juni 2021.

Kommentarer til denne saken