LEDER: – Folk skal være trygge på at de får god hjelp i akutte situasjoner. Derfor er kvalitet og kompetanse i de akuttmedisinske tjenestene helt avgjørende, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), da den nye forskriften for de kommunale legevaktene ble vedtatt for fem år siden.
De nye kravene til legevaktene skulle opprinnelig tre i kraft i 2018. Men fordi mange kommuner ikke var klare for endringen, utsatte regjeringen fristen til 1. januar i år.
Forskriften inneholder blant annet krav om at legevaktene alltid skal ha tilgang til en lege i beredskap, også kalt bakvakt, som har spesialistutdanning i allmennmedisin. Den kompetansen er mangelvare blant norske leger, og mange kommuner ser nå på mulighetene for å samarbeide om legevakttilbudet. I Kragerøs tilfelle har driften av legevakten dessuten nylig blitt over tre millioner kroner dyrere, som en følge av at Drangedal skal samarbeide med Skien om legevakttilbudet, framfor Kragerø. Og da er det ikke så rart at kommunaldirektøren og politikerne jakter på muligheter for innsparinger.
At legevaktene skal være bemannet av ansatte med god kompetanse, høres selvsagt fornuftig ut. Vi vil jo ha best mulig hjelp når vi trenger den. Og et samarbeid med andre kommuner som sikrer tilgang til den kompetansen blant legene som stilles krav om, kan også være veien å gå. Det er i tråd med et enstemmig vedtak i kommunestyret i Kragerø i februar i år.
Men det som absolutt ikke er en god idé, er å la et slikt samarbeid føre til at legevakten i Kragerø legges ned – hele eller deler av året – og at kommunens innbyggere for eksempel må reise til Heistad for å få nødvendig hjelp. For det er én av løsningene det jobbes med, både i kommunens administrasjon og blant politikerne.
Porsgrunns Dagblad kunne i en artikkel denne uken, som også KV har publisert, opplyse at Høyre i de tre kommunene Kragerø, Bamble og Porsgrunn er enige om å jobbe videre med Heistad-alternativet. Til KV presiserer Høyre-ledelsen i Kragerø at det for dem er viktig at en slik løsning ender opp med en permanent «legevakt light» i Kragerø, en såkalt satellitt, som kan håndtere brorparten av henvendelsene som en legevakt normalt får.
Men jeg er fortsatt litt usikker på hva Kragerø Høyre mener i denne saken. For da kommunestyret behandlet legevaktsaken i februarmøtet, stemte partiet sammen med sine flertallspartnere Frp, KrF, Senterpartiet og Venstre imot et forslag fra Arbeiderpartiet, om at en helårs satellitt i Kragerø skulle være et minimumskrav i sonderingene med nabokommunene.
For meg er alt annet enn et permanent legevakttilbud året rundt fullstendig uakseptabelt. Gjerne med en faglig backup-ordning i samarbeid med andre, som kan håndtere de mer komplisere sakene. Ikke ulikt slik det i praksis fungerer i dag. Politikk handler om å prioritere. Jeg kan vanskelig se mange andre saker som kommer høyere opp på prioriteringslisten enn et godt, lokalt legevakttilbud, som gir Kragerøs befolkning den tryggheten som også statsråd Høie mener er så viktig.
ESPEN SOLBERG NILSEN
Ansvarlig redaktør