Har du hørt at det berømte maleriet «Brudeferden i Hardanger» skal fjernes fra Nasjonalmuseet? Grunnen skal være at de som sitter i båten, ikke har på seg redningsvester, noe som ikke er forenlig med de krav som i dag gjelder for sikkerhet til sjøs.

Denne nyheten har dukket opp på nettet i kjølvannet av saken om maleriet «Leiv Eiriksson oppdager Amerika», som led den samme skjebnen fordi noen mente det ga et kolonistisk uttrykk.

Saken om Leiv Eriksson-bildet vet jeg stemmer, men er litt mer usikker på saken om brudeferden. Dette til tross for at det er så sprøtt at jeg normalt bare ville avfeid det som en skikkelig spøk. Men i kommentarer under saken kunne det faktisk se ut som noen trodde på det. Men inntil videre velger jeg å tro at det er noen som har forsøkt å ha det litt moro. Men i disse dager kan man nesten ikke være sikker på noen ting.

«Fake news» sa Donald Trump for noen år siden, og dermed førte han oss alle ut i en tilværelse av konspirasjoner, tvil og usikkerhet om det aller meste. Vi som har vært vant til å feste lit til det som kommer ut av nyheter, er plutselig blitt usikre på hva som kan være sant og hva som er usant. Og verre ser det ut til å bli.

Ett av fenomenene i vår tid er at det dukker opp diffuse og uklare begreper som det liksom ikke er mulig å forholde seg til på en vanlig måte. Vi husker for eksempel QAnon som dukket opp for noen år siden, og som ble brukt spesielt i forbindelse med stormingen av Kongressbygningen i USA. Men hva dette egentlig var for noe, fikk vi liksom aldri helt tak i.

Nylig ble jeg oppmerksom på et nytt ord som dukket opp i en nyhetssak jeg leste, nemlig «woke». Dette hadde jeg aldri hørt før, men etterpå har det også dukket opp i andre saker jeg har lest. Det kunne virke som om dette ordet innebar noe en både kunne være, men også noe en kunne tilhøre.

Jeg ble nysgjerrig, og begynte å sjekke på nettet. Jo da, her var det masse å finne.

Ordet og begrepet «woke» kommer fra USA, og betyr å være våken og oppmerksom på sexistiske, rasistisk og sosial diskriminering. Både noe man kan ha som holdning, og en ideologi man kan være en del av.

Det var ikke så lett å finne konkrete eksempler på dette, men jeg fant at woke-kulturen kan forklares som et fenomen der oppmerksomheten på sårende, krenkende og belastende ytinger, har blitt allestedsnærværende.

Videre fant jeg mye skepsis og mange advarsler om hva woke-ideologien kan ha å si for en åpen og demokratisk debatt i samfunnet. Fordi mange kan vegre seg for å ytre seg mot den «oppleste» sannhet. At ytringsfrihet må bøye seg for ideologisk tvang.

Noen hevder at woke-tilhengerne synes å ha en blind ideologisk tro på at de sitter på den ultimate sannhet. Og at de bruker svært autoritære virkemidler for å oppnå sine mål. De beskyldes videre for å være historieløse, og at ideologien ikke lenger opererer på egen hånd, men har fått støtte fra det offentlige Norge.

Med andre ord mange alvorlige beskyldninger. Men samtidig en svevende og diffus sak. For hvem er disse wokerne? Og hvis de har støtte fra det offentlige – er samfunnstopper også woke? Er regjeringen woke?

Er det woke-folket som står bak slike eksempler som nevnt innledningsvis med de gamle maleriene? Og likedan innføring av endringer av tekst i bøker og hva som er tillatt å si og skrive? Jeg begynner kanskje å forstå en viss sammenheng, men det er likevel ikke lett å plassere woke i en konkret sammenheng, politisk eller organisasjonsmessig.

Er det bare en slags tidsånd, eller er det noe mer konkret og håndfast?

Er vi i ferd med å bli inntatt av en holdning som bare sniker seg inn i hele samfunnslivet, og som egentlig er til hinder for en åpen samfunnsdebatt om viktige ting? Da er det grunn til å sperre øynene opp. Vi tror vel egentlig ikke det er sånn, men kanskje er det sånn likevel?

Hvis ideologien er i ferd med å ta kontroll over hva som skal være sant og riktig, så er det vel ikke uten videre greit. Derfor advares det av flere mot dens innflytelse og påvirkning.

Per definisjon skal altså woke-folk være våkne for uheldige holdninger i samfunnet. Det høres i utgangspunktet bra ut, og det er absolutt bra å være våken. Men det kan kanskje også være viktig å være våken for de «våkne», og det som disse innfører av nye normer og holdninger?

Roar Thorsen